summary_2192787cEtter tolv-tretten år på grunnskolen, etterfulgt av enda et par-tre år på videregående skole og gjerne flere år med studier, skulle man tro at den gjennomsnittlige norske innbygger var godt forberedt på livet. At folk var eksperter på en rekke felt som kom dem til nytte i hverdagen. Likevel, som du kanskje allerede har gjettet, gjør lang skolegang og god utdannelse ikke nødvendigvis hverdagen noe enklere. Man blir kanskje dødsgod til å konstruere broer, nærlese dikt eller ta blodprøver, men man blir ikke nødvendigvis en bedre partner, bedre til å finne lykken, til å skape et hjem eller til å dra på ferie.

For å gjøre noe med denne situasjonen, grunnla den sveitsiskfødte Alain de Botton i 2008 The School of Life. Under mottoet ”making learning relevant”, arrangerer de kurs og foredrag i London og en rekke andre storbyer, der målet er å oppheve vakuumet mellom skolelærdom og livet. Det er altså dannelsen i bred forstand og ikke den smale utdannelsen som står i sentrum. Karriere, suksess, kjærlighet, politikk, ferie og familie, er bare noen av temaene det tilbys kursing i. Temaer som er sentrale i livene våre, men som vi ikke får noen opplæring i, verken på skolen eller gjennom andre institusjoner. I en kaotisk verden i stadig endring trenger mennesket nå kanskje mer enn noen gang rettledning, trygghet og bekreftelse. Og det er her The School of Life kjenner sin besøkelsestid. Det er tydelig at Botton har latt seg inspirere av religionenes evne til å gi menneskene svar. Men i motsetning til disse, er Bottons ukentlige sunday sermons helt fri for dogma. Det er troen på det frie og ikke minst intelligente mennesket som står i sentrum. Det er utforskningen, åpenheten og nysgjerrigheten som skal lede veien og gjøre oss til dannede mennesker.

Et dannet menneske, det er slik jeg forestiller meg Botton. Ikke bare er han en svært kunnskapsrik mann, men han har også en genuin interesse for et bredt spekter av temaer. Siden 1993 har han skrevet en lang rekke bøker om alt mulig – Essays in Love, The Art of Travel, The News: A User’s Manual, How to think more about Sex. Alt du trenger å vite om livet, med andre ord. Jeg tør hevde at Botton er en av de forfatterne som kan skrive om et hvilket som helst tema, og gjøre det høyaktuelt og interessant. Bøkene hans er intellektuelle, men uten å bli høyttravende eller vanskelig tilgjengelig. Han har derimot en essayitisk, utprøvende og lekende tilnærmelse til alle temaene han tar for seg.

the-architecture-of-happinessEt av Bottons anliggender er å føre kulturen, kunsten og vitenskapen ned fra pidestallen de står på og tilbake inn i livet, inn i hverdagen. I The Architecture of Happiness (2006), som er opphavet til tv-dokumentaren The Perfect Home, tar Botton for seg arkitekturen og dens rolle i hverdagen vår. Botton drøfter spørsmål som hvordan en vakker bygning ser ut, hva vellykket arkitektur består i og hvorfor vi blir påvirket av bygningene rundt oss. Han tar for seg ikke bare sentrale prinsipper bak tradisjonell og moderne arkitektur og ser på hvordan ulike idealer har regjert til ulike tider, men også prinsippene bak vårt forhold til arkitekturen. Boken representerer det man kan kalle en arkitekturens filosofi, eller bedre, psykologi. I boken presenteres leseren for arkitekturhistoriske detaljer og anekdoter, men også generelle menneskelige innsikter. Og det er her Bottons styrke ligger – i hans analytiske blikk og evne til å samle trådene fra tradisjonelt adskilte sfærer.

“Beauty is the promise of happiness” skrev den franske forfatteren Stendhal (eller Henri Marie Beyle, som han egentlig het). Vår søken etter skjønnhet er en søken etter lykke. Men denne lykken er individuell, derfor finnes det så mange stiler som det finnes visjoner om lykken. Et av Bottons hovedpoenger er at våre visjoner om skjønnhet henger sammen med våre visjoner generelt. Bygninger snakker til oss om ulike verdier, tankesett og idealer som vi identifiserer oss med eller ikke.

 To describe a building as beautiful therefore suggests more than a mere aesthetic fondness, it implies an attraction to the particular way of life this structure is promoting through its roof, door handles, window frames, staircase and furnishings.

Samtidig er det ikke alltid slik at bygningene vi befinner oss i, hjemmene våre, speiler vår personlighet. For eksempel var de rike, fornemme beboerne av et smakfullt og harmonisk hus sjeldent så prektige som det deres hjem antydet. I arkitekturen søker vi derimot først og fremst de kvalitetene vi selv mangler, men skulle ønske vi hadde. Dette forklarer hvorfor man i kaotiske tider preget av krig, politisk og sosial omveltning søkte det enkle, symmetriske og harmoniske i kunsten og arkitekturen, mens man i tider preget av stabilitet og orden og regelmessighet fant skjønnheten i det fargerike, dramatiske og virkningsfulle.

God arkitektur betyr for Botton en grunnleggende forståelse av menneskets behov, fysisk som psykisk. Slik handler dårlig arkitektur vel så mye om mislykket psykologi, som om mislykket design:

Bad architecture is in the end as much failure of psychology as of design. It is an example expressed through materials of the same tendency which in other domains will lead us to marry the wrong people, choose inappropriate jobs and book unsuccessful holidays: the tendency not to understand who we are and what will satisfy us.

Et eksempel er fabrikkarbeiderne som flyttet inn i Le Corbusiers hypermoderne rekkehus og etter hvert begynte å utstyre disse symbolene på suveren modernitet med vinduslemmer, blomstrete tapeter og hagegnomer. Etter å ha stått på en fabrikk hele dagen, var det provinsiell hygge og ikke steril urbanitet de ønsket å omgi seg med. Dette gjelder også i den store sammenheng. Likhetstegnet mellom original og vellykket arkitektur er det Botton kaller arkitekturhistoriens største misforståelse. Som en følge av at hvert verk skulle oppfinne en helt ny stil, ble det skapt (og skapes det fortsatt) et kaos av stiler og uttrykk, når det menneskene egentlig trenger er forutsigbarhet og orden i en kaotisk hverdag. Slik er det virkelige målet på arkitektonisk vellykkethet middelmådigheten – ”Architecture should have the confidence and the kindness to be a little boring”.

Som du sikkert har skjønt, er jeg frelst, både av boken og mannen. Nå gjelder det bare å finne et bibliotek med alt av Botton. Et Botton-bibliotek. I mellomtiden kan du jo se dette foredraget, om å reintrodusere kunnskap i hverdagen. Halleluja!

 

Latest posts by Gina Tandberg (see all)