Det ble sendt ut en mail på redaksjonens e-postliste om at Øya ikke var gyldig grunn til fravær. Vel, du kan ta jenta ut av Øya, men ikke Øya ut av jenta, så jeg bestemte meg for å heller rapportere fra litteraturteltet på Øya.

Opprømt forfatter og stødig intervjuer i litteraturteltet på Øya.

Det måtte bli lørdag, og da kan man si at det er skamløs promotering av en av redaksjonsmedlemmene å skrive om det, men dersom man ikke kan få oppmerksomhet fra den ukommersielle bloggen man skriver for på frivillig basis, hvor skal man få det fra? SELVESTE Linn Strømsborg ble nemlig intervjuet av Marta Breen. Linn skriver for Bokmerker, men hun skriver også skjønnlitteratur, og du må ha vært fullstendig utenfor i verden om du ikke har fått med deg at hun blant annet skriver om festivaler. Her kunne man mistenkt at tematikken var et snedig triks for å få festivalakkrediteringer, men det kvalifiserte visstnok ikke, og Linn var der på et pass hun hadde vunnet fair and square, som andre dødelige med over gjennomsnittlig mye flaks.

Marta Breen intervjuet kjærlig og bestemt, og spurte om hva appellen med festivaler var, hvorpå Strømsborg ikke kunne annet enn å si at festival var det beste sted på jord, men at hun da riktignok var lett å begeistre. Det var også tydelig at hun lot seg begeistre av sine venner, i alle fall nok til at de snek seg inn i alt det hun skrev, fiksjon eller ikke. Breen tok også opp skrivestilen hennes, og dersom du har lest Linns tekster merker du etter hvert at de er lett gjenkjennelig som hennes, men hun har ikke et bevisst forhold til stilen sin. Den er i følge henne selv inspirert av musikk, for eksempel kan hun sette på en sang og skrive seg gjennom den. Vi fikk også vite at tankerekker er dominerende i hvordan hun skriver, og at hun ikke liker punktum.

Publikum og karakterer fra romanen Roskilde.

Hele seansen var et trivelig opplegg, men det fikk meg til å lure på hvor hipt litteratur egentlig må gjøres. Tidligere i sommer klagde jeg min nød over litteraturpublikasjoner som følte så intenst behov for å understreke at også litterære folk er opptatt av fotball, og nå spør jeg meg selv hva litteratur har å gjøre på en musikkfestival. Hvor gjennomtenkt er egentlig koblingen? Det lille og åpne litteraturteltet på Øya består av en bokhandel og et bibliotek. Det er behagelige sitteplasser, men er, i motsetning til hele resten av området, ikke spesielt fullt. I dette teltet er det også litterært program, delvis i regi av biblioteket, med Marta Breen, og et annet som Vinduet står bak. Under det innslaget jeg var på, ble Breen og Strømsborg til dels overdøvet av konserten ved siden av, og det var ikke kjempemange til stede. Selv om antallet tilskuere har variert, med mye besøk spesielt på Vinduets arrangement, lurer jeg på hvor relevant det hele er. Innslagene til Vinduet var sterkt knyttet til Øya-programmet, mens bibliotekets var mer løst. Jeg kan ikke se at litteraturprogrammet ble promotert via nettsidene til festivalen. Hva er hensikten med å legge opplesninger til en gjennomgangsplass med elendige lydforhold? Trenger litteraturen en krok på en musikkfestival, som for å stakkarslig trekke på musikkens brede popularitet?

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)