Bergen er også en by der litteraturinteresserte bor, en respektabel andel av bokmerkerredaksjonen vandrer på brosteinslagte gater. Men hva har Bergen å tilby bokelskere?

3.-8. oktober var våre heltinner @brannfjell og @eiraes på Forfattersleppet, et årlig arrangement arrangert av Norsk forfattersentrum. En uke til ende har litteraturinteresserte i Bergen kunnet gå på opplesninger og debatter med fokus på årets nye bøker.

Julie: Hva var den beste setninga fra årets Forfatterslepp?

Musikk og Lyrikk. Fra venstre: Lars Vaular, Erlend Nøtvedt og Øyvind Berg. Foto: Norsk Forfattersentrum

Eira: Om vi ikke snakker i setninger, men øyeblikk, tror jeg at jeg vil trekke frem Erlend Nødtvedts presentasjoner av Lars Vaular og Øyvind Berg under Musikk og lyrikk-arrangementet. Alt jeg skrev ned i boken min var: Fantastisk intro! Høyt oppe var også Vaulars kommentar om at det var BALLER og ORD han er interessert i når det kom til tekster. Nei, vent! Beste setning må være Nødtvedts spørsmål til Berg: ‘Et anagram av Øyvind Berg er jo Verb nidgøy’ – hva sier du til det?

Julie: Eira, du er jo nærmest euforisk. Som arrangement var kanskje Musikk og lyrikk det beste?

Eira: Ja, jeg vil nok si meg enig i det. Synes at Berg og Vaular fint representerte to vidt forskjellige parter, og Nødtvedt fungerte utmerket som et bindeledd mellom de to, og klarte å åpne opp samtalen slik at begge fikk sagt interessante ting. Hva synes du var det minst heldige øyeblikket?

Julie: Det kleineste øyeblikket for meg var nok forfattersamtalen med Cecilie Løveid. Det var ikke et heldig valg av intervjuer, og kjemien stemte overhodet ikke. De var rett og slett ikke på nett, og det som hadde  potensial til å bli veldig interessant ble en litt slitsom affære. Toppen av alt var når det var snakk om familien hennes, og Løveid sa: ”Det er jo flere lag her, det politiske laget, familiehemmelighetslaget og skamlaget, så jeg vet ikke helt hva du tenker på?” og intervjuer ikke fulgte opp på noe av det.

Julie: Skal vi ikke liveblogge fra noen av arrangementene?

Eira: Ja, la oss.

Debutantkvelden

Debutantene på rekke og rad. Fra venstre: Svein Tarald Framne, Sondre Midthun, Kristina Leganger Iversen, Janne S. Drangsholt og Mari Ulvik.Bilde: Norsk Forfattersentrum

Debutanter leser, ledet av Olaug Nilssen

Julie: Herregud, Olaug Nilssen er så dyktig, lager en god ramme, og presenterer alle debutantene sånn av vi blir interessert i dem, uten å være gjentagende. Godt jobbet liksom.

Eira: Ja! Jeg tror vi kan erklære oss fan av henne (som om vi ikke har gjort det allerede)

Julie: Jeg vet at du er forelsket i Olaug Nilssen etter at vi fikk drikke øl sammen med henne, men hva syns du om debutantene da?

Eira: Kan jeg ikke bare være hyggelig i forhold til dem da? Jeg synes de alle gjorde en god jobb.

Julie: Var det litt dårlig lyd på arrangementet?

Eira: Kanskje litt? Norli er jo ikke først og fremst en arena som utmerker seg for opplesning. Jeg liker dog konseptet med at forfatterslepp-arrangementene foregår rundt omkring i Bergen, at det ikke er et fast tilholdssted. Det synes jeg gir en enda større mulighet for vidde i arrangementene.

Poesikvelden

Opplesning fra årets diktsamlinger framført av en rekke, SYKT MANGE, poeter. (Red.anm: på dette arrangementet solgte biblioteket øl for 25 (25!!!) kroner, noe som kan forklare den useriøse stemninga)

Julie: Stappfullt! Godt vi har vært her i hele dag og skaffet oss plasser.

Eira: Ja, gud forby at vi skulle gå glipp av dette.

Julie: Lyrikken banker prosa på dette sleppet. Mange som skal lese da.

Eira: Poesiidol!

Julie: Men hvem går videre til Oslo?

Eira: Ikke mange kandidater som er virkelig gode.

Julie: Neeei, det er vel kun Gunnhild Øyehaug som imponerer.

Eira: Ellers ville nok de fleste havnet på uthengingsreelen.

Julie: Ville nok sendte Truls Horvei ut på gangen ja.

Eira: Grensen min gikk når en av De Eldre Vestlandske Mennene snakket om at han vil kjenne unge hofter mot seg. Mistet min stemme der!

Julie: Ja, men kanskje var det litt lite sex, hovedsakelig gikk det i natur, kraftverk og vestlandsmelankoli. Jeg savnet noe litt fresht.

Eira: De skulle nok ha hatt poesidebutantene der også, tenk hvor bra det hadde vært dersom..

Julie: STOPP! Jeg tror du har tenkt å si K-ordet, og hvis vi ikke passer oss er dette ikke lengre en bokblogg, men Kristina Leganger Iversen-bloggen

Eira:—–

Julie: Jaja, men noe ungt og litt annerledes kunne brutt monotonien. Etter opplesninga var det en samtale om litterære konstruksjoner, byer, gater, smau, myter og poesi. med Øyvind Rimbereid og Erlend Nødtvedt ledet av Tomas Espedal. Kult, men alt for kort, over før de fikk sagt noe.

Eira: Konklusjonen blir vel uansett at ingen kan si at poesien er død!

Julie: PS: Kanskje gikk det hele bare over hodet mitt siden jeg ikke er kulturelt betinget inn i regionens tankesett, natur og kraftverk er kanskje sex på vestlandsk (Red.anm: Det er det.)

Litteraturen etter 22/7

Debatt ledet av Chris Tvedt med Olaug Nilssen, Frode Grytten, Brit Aksnes og Pedro Carmona-Alvarez i panelet.

Julie: Nå må vi slutte å fjase, dette var alvorlige greier. Hvordan syns du det funket?

Eira: For det første synes jeg dette var enda en velfungerende debatt, med et godt panel og gode synspunkt fra dem som satt der. Især Frode Grytten sa noen virkelig, virkelig interessante ting.

Julie: Det beste med denne debatten var egentlig hvor sterkt jeg følte at forfattere faktisk er mennesker som har noe å bidra med i samfunnsdebatten. Ofte melder intellektuelle og forfattere seg ut av samfunnsdebatten fordi den blir så polarisert og tabloid, men derfor har vi mer behov for dem. Frode Grytten sa det bra under debatten når han bemerket hvordan politikerne var fraværende i debatten om bakgrunnen for 22/7 fordi de manglet et nyansert språk for å kunne debattere det. I stedet går de for norsk presses yndlingsaktivitet, HVEM HAR SKYLDA!?

Eira: Ja, noe av det aller mest interessante lå i deres samtaler om språk og språkets begrensninger. Hvordan vi trenger et motspråk i det språket som ABB har ført, og at dette kan være hva skjønnlitteraturens oppgave består i å gjøre.

Julie: Det er fint å få innsikt i hvordan de opplever ansvaret om å skrive om det som skjer. På mange måter er det kunstnernes ansvar å gi et uttrykk for de tingene vi alle føler. Samtidig som flere snakker om hvordan vi enda ikke kan forutse hvilke kunstneriske verk dette kan frambringe.

I tillegg til disse arrangementene var det prosakveld med en underholdende diskusjon mellom Tomas Espedal og Kristian Lundberg, en til prosakkveld med en fullstendig feilslått innledning for Cesilie Holck, og mange hadde det gøy med Grimsrudsamtalen.

Julie: Eira, skal du på forfattersleppet neste år?

Eira: Om jeg skal, Brannfjell. Om jeg skal.

Latest posts by Eira Søyseth (see all)