Leksikon om lys og mørke

Simon Stranger

Aschehoug, 2018

I januar i år leste jeg Simon Strangers Leksikon om lys og mørke, som jeg fikk til jul av svigerforeldrene mine. Jeg visste lite om boka utenom at den hadde vunnet bokhandlerprisen 2018, og at den handlet om noe med krigen. Jeg begynte å lese, og fant at historien var nær og personlig. Den begynner med Strangers egne barn og deres spørsmål om sin egen familie, egen identitet, «Er vi jødiske?» Fra dette spørsmålet dykker Stranger ned i sin kones familiehistorie i det som skal bli et dramatisk leksikon.

A for alfabetet. Leksikon om lys og mørke er strukturert nettopp som et slags leksikon, med ett kapittel for hver bokstav i alfabetet. Sånn en enkel og effektiv måte å strukturere en bok på! A for anklagen, avhøret, arrestasjonen, skriver Simon Stranger, og allerede er vi et godt stykke på vei inn i den historien han vil fortelle, om andre verdenskrig i Norge, om Henry Rinnan og om en jødisk familie som flyttet inn i Bandeklosteret etter krigen.

B for bruddstykker. Biter som til sammen forteller en historie, der store deler av handlingen fortelles fra Henry Rinnans ståsted. Hvordan han så sitt snitt da tyskerne kom til å bli storkar på andres bekostning. Som gjorde sitt for å opprettholde det nazi-okkupperte Norge de årene det varte. Og biter fra historien til en familie, sterkt preget av krigsårene.

B for bande, b for bygning, skriver Stranger, og det fungerer, bokstavene og ordene suger meg inn, små bildeglimt som treffer, og som gjør at vi kan komme inn i historien hvor som helst, ordene i seg selv blir strukturen, eller Stranger er strukturen, språket hans.

C for bokstaver som ikke passer inn, som Stranger nok skulle ønske ikke fantes da han satt og skrev denne boka. S for snublesteiner og Q for Quisling fungerer bedre enn C for cowboy, og Ø for ører. Løsningen blir å gjøre det kort der man må, og legge fokuset der leksikonideen faktisk fungerer veldig godt. Noen steder å insistere på å bruke også de mindre egnede bokstavene opptil flere ganger. Og han kommer unna med det, Stranger, han gjør det.

D for «du,» som romanen fortelles til. Du-et er Hirsch Kommisar, oldefaren til Strangers kone som ble drept under krigen.

D for død, for drap, for dårlige mennesker. D for drivet og dramatikken som bygges opp rundt de virkelige hendelsene i denne romanen.

E for Ellen. Den jødiske kvinnen som flytter sammen med mann og barn inn i det gamle hovedkvarteret til Henry Rinnan. Som kikker på kjellervinduene og tenker på torturen som foregikk der innenfor.

F for god folkeopplysning.

F for å forsøke å strukturere denne anmeldelsen på samme måte som boka, og finne ut at det er ganske vanskelig.

F for den fryktelig gode leseopplevelsen denne boka var.

F for ferdig, fordi jeg ikke har nærmere fire hundre sider til rådighet, til å fullføre alfabetet. I stedet velger jeg å gå tilbake til A for anbefaling. Les boka!

Latest posts by Silje Osnes Ulstein (see all)