Jeg leser mye science fiction, og har merket meg at en bekymringsfull stor mengde mennesker ikke gjør det. Når jeg påpeker at Avatar stjeler mye av handlingen ikke fra bare fra Pochahontas, men mer direkte fra The Word for World is Forest, blir de fjerne i blikket. Det finnes folk der ut som ikke har lest Neuromancer eller A Canticle for Leibowitz. Jeg innrømmer gjerne at det skrives mye møkk innen såkalt ”sjangerlitteratur”, men heldigvis er det relativt lett å skille klinten fra hveten, og dermed finne det som jeg mener er laserkanon.

Noen få bøker må man bare lese på nytt rett etter at man har lagt dem fra seg. En av de få som virkelig har gitt meg denne følelsen er The Left Hand of Darkness. Dette var boken som virkelig satte Ursula Le Guin på kartet i den (dessverre fortsatt) mannsdominerte sci-fi sjangeren. Jeg slukte resten av bøkene hennes etter å ha lest denne, og vil gå så langt som til å hevde at hun er min absolutte favorittforfatter, i og utenfor sjangeren.

I The Left Hand of Darkness møter vi menneskene på planeten Gethen. På grunn av genetiske eksperimenter utført på dem, har ikke menneskene biologiske eller sosiale kjønn. I stedet går menneskene i brunst og utvikler et tilfeldig sett med kjønnsorganer omtrent én gang i året. Den ekumeniske utsendingen Genly Ai ankommer Gethen for å få planeten med i et interplanetært kulturelt samarbeid. Han merker raskt at han ikke greier å forholde seg til et samfunn som ikke har et sett med ”kvinnelige” og ”mannlige” egenskaper. Han konfronteres med sitt eget dualistiske syn på verden, mye av det som er preget av motsetninger og kontraster, og hvordan dette i grunn er basert på grunnideen om to kjønn som er motsetninger. Samfunnene på Gethen mangler helt denne ideen. Til gjengjeld har gethianerne en ide om selvet som en enhet, og dermed en ganske unik måte å se verden på.

Hovedhandlingen i boken følger Genly Ai og hans motpart i forhandlingene om Gentens medlemskap i det galaktiske felleskap, Therem Harth rem ir Estraven. Fortellingen i seg selv er både spennende og interessant på et personlig plan. Genly Ai er en god diplomat, men det at han ikke mestrer det kjønnsløse samfunnet gjør at han feiler fullstendig. Estraven prøver å hjelpe ham, men kommunikasjon mellom to fullstendig forskjellige tenkemåter er ikke akkurat lett. Boken servere også noe så uvanlig som en mannlig og kjønnsløs kjærlighetshistorie, som jo er ganske originalt.

Det er Le Guins tanker om et samfunn uten kjønns- og todelingstanker som er det mest besnærende i The Left Hand of Darkness. Boken regnes som feministisk, men jeg mener at man da mister poenget med boken. Handlingen foregår jo nettopp i et samfunn der kjønn er et ukjent begrep. LeGuin prøver å vise hvordan vi har latt et relativt uvesentlig trekk ved biologien vår forme samfunnet til en slik grad at vi ikke kan forholde oss til personer, gjenstander eller til og med abstrakte konsepter uten å gi dem et kjønn og definere dem i forhold til sin motsetning. Det er få ting som er så skummelt og givende som å sette spørsmålstegn ved en grunnpilar i hvordan man oppfatter verden, og det er derfor jeg stadig vender tilbake og finner nye ideer i boken. For ikke å snakke om at den er ganske spennende.

Ursula K. Le Guin har skrevet en mengde andre gode romaner og noveller. Jeg anbefaler på det sterkeste The Dispossesed og Four ways to forgiveness, samt novellesamlingen The Birthday of the World. Selvsagt etter at man har lest The Left Hand minst fem ganger…