His Master’s Voice
Stanislaw Lem
199 sider,1968(Polen)/1984 (utenfor Østblokken).

Det er noen der ute som hevder at ”ekte” science- fiction må handle kun om vitenskap og vitenskapsmenn, såkalt ”hard” science-fiction. Jeg er av den formening at vitenskapsmenn er ganske kjedelige folk, sånn jevnt over, og at jeg får nok av ”vitenskap” på jobben. ”Hard” science-fiction er ofte for spesielt interesserte, og man bør av og til ha grunnfag i fysikk for å henge med i svingene. Av alle slike bøker som tar vitenskap alvorlig er His Master’s Voice kanskje den beste, mest fordi den viser hvor tåpelig ideen om den «heroiske vitenskapsmannen» virkelig er.

His Master’s Voice er fortellingen om oppdagelsen av et signal fra det ytre rom, muligens sendt til jorden av en utenomjordisk intelligens.  En gruppe vitenskapsmenns samles sammen for å forsøke å dekode meldingen. Dette skjer mens den kalde krigen er på sitt kaldeste, og begge sider vil selvsagt forsøke å dekode signalet først.

His Master’s Voice er ikke en bok der handlingen spiller spesielt mye rolle. Dette hoppes mye i tid og rom, og vi følger matematikeren Peter Hogarths memoarer heller enn den direkte handlingen. Dette gir leseren en følelse av å lese en bok om handlingen, heller enn å delta i den. Til gjengjeld får vi med oss mange sarkastiske kommentarer fra Hogarth, som ofte ikke har mye til overs for sine medforskere.

I stedet for handlingen er det Hogarths analyse av handlingen som er hovedfokus i boka. Er mennesket i det hele tatt i stand til å forstå, selv på et helt basalt plan, en beskjed fra en annen sivilisasjon som er oss fullstendig fremmed og overlegen? Kan vi i det hele tatt skille en slik beskjed fra noe som ikke er en beskjed?

Lem angriper ideen om den objektive vitenskapen og ideen om det rasjonelle mennesket, samt tanken om at vi kan forstå alt bare vi prøver lenge nok. ”Alle antagelser endrer resultatet” er hovedbudskapet, selv navnet vi gir en ting endrer måten vi ser det på.  Peter Hograth feller en knusende dom over menneskets snevre oppfattelsesevner og troen på at vitenskapen vil redde oss fra alle problemer, men på morsom og sarkastisk måte som vinner leseren over.

«And yet we knew, for a certainty, that when first emissaries of Earth went walking among the planets, Earth’s other sons would be dreaming not about such expeditions but about a piece of bread.»

Svakhetene til His Master’s Voice er klassiske problemer med 50-60 tallets sci-fi. Det mangler for eksempel fullstendig kvinnelige karakterer, teksten er til tider veldig nedlesset med fakta (science-fiction) og Lem greier ikke helt å løfte blikket fra egen tid og se for seg fremtidens muligheter.

Boken ble ikke oversatt til engelsk og andre vesteuropeiske språk før 18 år etter den var skrevet, men budskapet er fortsatt relevant, selv i dag. Da kan vi tilgi Lem at han ikke forutså internett.

Forfatteren Phillip K.Dick mente Lem ikke eksisterte, men var en komposittpersonlighet bestående av en komité kontrollert av kommunistpartiet. Den offisielle historien er at Stanislaw Lem var en filosof og forfatter, født i Polen i 1921. Han skrev mesteparten av sine bøker i Krakow på 60, 70 og 80 tallet, men pågrunn av den kalde krigen var mange av bøkene hans ganske ukjente i Vesten før slutten av 80-tallet.

Hans mest kjente verk innen sjangeren i tillegg til His Master’s Voice er Solaris (filmatisert en rekke ganger) og Cyberiaden, begge svært lesbare bøker som gir deg noe å tenke på.

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)