“Consider Phlebas, who was once handsome and tall as you”

– The Wasteland, T.S.Elliot

For to uker siden anbefalte jeg Ursula Le Guins The Left Hand of Darkness som en klassiker innen science fiction litteratur for de som har forvillet seg inn i sjangerlitteraturens villnis uten kart eller kompass. For virkelig å drive inn at jeg bare anbefaler fra mine egne preferanser her, tenkte jeg å gå for enda en av mine favorittforfattere i den andre utgaven av spalten. Iain M.Banks er en manns som virkelig kan skrive tankevekkende romaner fylt av merkelige kulturer, utopiske fremtidsvisjoner og hyperintelligente romskip med festlige navn.

Consider Phlebas er kanskje ikke Banks beste roman, men den introduserer både forfatteren og temaene han tar opp på en glitrende måte. Banks skriver utopier bedre enn noen siden Thomas Moore, og Consider Phlebas er kanskje hovedgrunnen til at samfunnet han utforsker i sine senere bøker fungerer så godt. Romanen følger en noe uvanlig krig på en galaktisk skala, utkjempet nærmest utelukket på bakgrunn av prinsipper.

På den ene siden står det nær anarkistiske, post-materielle og pasifistiske utopisamfunnet Kulturen.  På den andre siden står idranerne, en hierarkisk, ultrareligiøs og misjonerende teokrati med ekspansjonsplaner. Banks sjakktrekk her er å gjøre idranerne til protagonistene i handlingen. Vi følger Horza, formskiftende agent for idranske interesser, mens han forfølger en av de hyperintelligente kunstige intelligensene bak Kulturen for å få tilgang til deres databaser og snu krigen til irdranernes fordel.

Gjennom Horzas konflikt med både Kulturens agenter og dets agenda får vi et innblikk i det utopiske samfunnet Banks ønsker å beskrive, men sett gjennom øynene til en mann som hater det. ”Den fremmede” er et klassisk grep i utopi-romaner, men her er det snakk om en mann som allerede kjenner samfunnet, og har forkastet det. Dette fremstiller Kulturen i et dårlig lys, men gir likevel gir inntrykk av det er et utopisk samfunn.

Vi finner etter hvert ut hvorfor Kulturen, i teorien et pasifistisk og anarkistisk samfunn, ikke bare gikk til krig mot en galaktisk supermakt, men ser ut til å vinne. Horza går til frontalangrep på Kulturens intervensjonisme og dobbeltmoral. Men om et samfunn kun er en gruppe prinsipper, uten landegrenser eller et etnisk felleskap, er ikke et angrep på disse prinsippene et angrep på samfunnet? Et samfunn bygget på ideen om komplett materiell og politisk frihet som en allmenngyldig rett, må per definisjon prøve å spre seg til alle resonerende vesener eller erklære sin egen fallitt.

Consider Phlebas tar et oppgjør med sjangerkonvensjonen om den lille mannen som kan utføre store ting. Meningsløsheten både i krigen og i Horzas oppdrag dras frem gang på gang, og alle hans handlinger betyr lite i den store sammenhengen. Han kjemper for feil sak, på den tapende siden i en krig som er så stor at en manns handlinger er fullstendig uviktige uansett hvor han befinner seg. Litt deprimerende er det, men ikke mindre realistisk av den grunn.

Iain M.Banks har skrevet en rekke bøker om Kulturen, så vel som en god del svært gode bøker utenfor science fiction. The Use of Weapons, Inversions og Matter anbefales, så vel som The Wasp Factory for de med sterke mager.

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)