A Canticle for Leibowitz
Walter M.Miller Jr,
1960, 352 sider

Post-apokalyptiske samfunn er et populært tema i science fiction sjangeren. Fordelen med slike historier er selvsagt at man river ned det eksiterende samfunnet og bygger det opp igjen på en måte som gjør det lettere å fortelle den historien man ønsker. A Canticle for Leibowitz er på ingen måte et unntak, men siden den regnes som en klassiker innen sjangeren er det kanskje ikke så rart at den definerer heller enn revolusjonerer post-apokalyptiske fortellinger.

«Ask for an omen, then stone it when it comes — de essentia hominum.»

A Canticle for Leibowitz er en bok i tre deler, adskilt av hundrevis av år. Fortellingen omhandler et abbedi (autonomt kloster) i Texas, grunnlagt av Isaac Edward Leibowitz. Han var originalt en elektroingenør som så det som sin oppgave å redde mest mulig kunnskap før katastrofen som førte til sivilisasjonens fall. Første del av boken, Fiat Homo, omhandler Broder Francis overraskende oppdagelse av en hule fylt med eldgammel viten som med et slag gjør Leibowitz orden til den mest  lærde i verden. Del to, Fiat Lux, foregår 500 år etter og omhandler ”oppdagelsen” av klosterets skjulte viten av Thon Thaddeo, en sekulær vitenskapsmann. Siste del, Fiat Voluntas Tua, foregår enda flere år inn i fremtiden og viser hvordan samfunnet igjen kommer full sirkel til en ny atomkrig, grunnlagt på Leibowitz-ordenens kunnskap.

Det viktigste temaet Miller tar opp i boken er sirkulær historie. Alt endres, men alt forblir også det samme. Vitenskapene går fra viten til overtro og tilbake til viten, samfunnet går fra steinalder gjennom middelalder til et teknologisk samfunn for så å kollapse til steinalder igjen. Alle tidslinjer ender med å repetere seg selv, og alle forsøk på endring er dømt til å mislykkes. På denne måten er Leibowitz på mange måter en psykologisk dystopi selv om den handler samfunnets gjennoppbygning heller enn dets ødeleggelse. Sirkler er ellers et tema gjennom hele boka,  til de grader at abbedene i kloster har navn i alfabetisk rekkefølge og ender på Z, den siste før en ny atomkrig begynner.

Miller trekker klare paralleller mellom slutten på atomkrigen og  Rommerikets fall, der verden går inn i en mørk middelalder. Bare den katolske kirken bevarer viten fra tidligere tider og bidrar dermed til samfunnets gjenoppbygning på samme måte som den faktiske bevarte grekerne og romernes vitenskaplige tekster. Parallellen er særlig klar når ”vitenskapsmenn” prøver å finne filosofiske svar på store spørsmål ved å lese gamle lærebøker i fysikk og kjemi, for så å tolke dem fullstendig galt. Dette er faktisk ganske morsomt å lese om, og gjør Fiat Lux til den mest vellykkede delen av boka.

Den katolske kirken får mye positiv omtale i A Canticle for Leibowitz, ikke uventet siden mange av hovedpersonene er munker. Miller setter kirken opp som den eneste konstanten i en foranderlig og fiendtlig verden, og med tanke på de mange parallellene han trekker til vår virkelige historie er det vanskelig å motbevise ham. Den katolske kirken var uten tvil en bevarer av viten og visdom, samt en generelt stødig samfunnsinstitusjon langt inn i Renesanssen, om ikke lenger. Det kan dog bli litt mye noen ganger, og jeg er derfor glad i at Miller tar opp den senere kirkens kritiske holdning til vitenskapene og hvilke problemer det skaper i den siste delen av boka. I tillegg kan det argumenteres for at Leibowitz og den katolske kirken forårsaker den andre atomkrigen (så vel som den første?) fordi bevaring av fortidens viten hindrer menneskene i å gå i en ny og mer produktiv retning, og er sånn sett antagonister i sin egen fortelling.

«The trouble with being a priest was that you eventually had to take the advice you gave to others.»

Boken kan til tider være tung å lese, både fordi den til tider er litt vel symbolsk og på grunn av Millers hang til latin-sitater i annenhver setning. Likevel er den leseverdig og spennende, og om den skulle virke lite original til tider er det kanskje fordi den faktisk er originalen som satte en del av klisjene på papiret for første gang.

Walter M. Miller Jr. skrev bare en bok, han led av kraftige skrivesperrer mye av livet. Han publiserte en god del noveller av ymse kvalitet, og etterlot seg mange halvferdige manuskripter. Han døde i 1996.

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)