LA OSS PRØVE

Med hodet i hendene, gjennom fingrene,
ser jeg horisontens forlatte morgen,
dens berøring med håndens linjer. Fargene
tar plass i kvelden som marmorerte lys.

Ikke jag etter flammer
gjennom nattens dype natt!
                             Det finnes en sol
et sted i jorden, den brenner ikke ut,
den er deg slik du er, en vei du ikke trenger
gå en gang til. Jeg kysser deg
og lar deg være. Du går over broen
og binder våre liv sammen med
                                         landskapets linjer.

Hvem går sammen med oss?
En liten vind, en usikker fot
som ikke vet om noen annen bro
eller vei enn den vi en gang gikk
før vi ble født.

Vi kan leve et nytt liv i det gamle, ikke
                                                                sant?
La oss prøve det.

Av
Terje Johanssen

Latest posts by Gaute Johann Berg (see all)