Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå
Douglas Adams
Fritt Forlag, 2010

Douglas Adams er en gigant innen science fiction, mannen som nærmest egenhendig fikk både lesere og forfattere til å slutte å ta sjangeren så fryktelig alvorlig hele tiden. Det er en unik opplevelse å lese Haikerens Guide til Galaksen for første gang, jeg regner det som en av mine største leseropplevelser i tenårene. Jeg har senere slukt alt som har kommet over av Adams, og Dirk Gentlys noe spesielle kriminalsaker er ingen unntak. I motsetning til Haikerens Guide har jeg ikke lest Dirk Gently på mange år, men nå har imidlertid Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå endelig kommet ut på norsk, og det gir meg en glimrende unnskyldning til å lese boken igjen.

”Min teori er at katten din ikke er forsvunnet, men at mulighetenes bølgeform midlertidig har kollapset for ham, og dermed må gjenopprettes. Schrödinger. Planck. Og så videre”

Det er vanskelig å diskutere handlingen i Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå uten å røpe for mye. I korte trekk er dette fortellingen om Richard MacDuff og hans noe uheldige evne til å havne i trøbbel som kan utslette den menneskelige rase og ødelegge rom og tid for all fremtid. Samtidig er det også fortellingen om Svlad Cjelli, for tiden kjent som Dirk Gently (muligens), den meget ettertrykkelig ”ikke-synske og helt-uten-noen-som-helst-paranormale-evner” detektiven og svindleren, og om hvordan man utforsker kriminelle handlinger på en holistisk måte. Hvis alt henger sammen, hvorfor skulle man ikke kunne finne bortkommene katter ved å ta en ferie til Bahamas eller en svømmetur i Themsen? Karaktergalleriet inneholder i tillegg en fantastisk festlig universitetsprofessor, en sarkastisk hest, en elektrisk munk, et spøkelse, en deprimerende skinnsyk eks-redaktør, en sofa og en cellospiller. Det er med andre ord en bok av Douglas Adams.

Handlingen er til tider absurd, men den kunne faktisk med fordel vært utvidet litt. De første to tredjedelene av boka er nærmest bare forspill, og når vi endelig skjønner hva som foregår går ting plutselig veldig raskt. Jeg tok meg selv i å lure på hvordan fortellingen kunne snøres sammen med bare 40 sider igjen, og det viste seg at svaret var ”litt slurvete”.

«Det er i orden, det er bare en hest på badet» sa han stille.

Dette er noe boken har til felles med de fleste Adams-bøkene, han er i det hele tatt en forfatter som er bedre på konsepter enn gjennomføring. Ingen vil beskylde heller ham om å skrive veldig dype karakterer, det er til gjengjeld litt vel mange av dem. Heldigvis veier humoren opp for alt dette, Douglas Adams bruker for det meste karaktergalleriet for å skrive utrolig morsomme samtaler mellom tørrvittige personer, som settes i absurde situasjoner. Det fungerer meget godt, og er bokens store styrke. Dessverre er det også denne delen av boken som kommer dårligst ut av oversettelsen.

Humor er generelt vanskelig å oversette, og Douglas Adams humor kanskje i særlig grad. Han bruker mye ordspill og merkelig setningsoppbygning for å formidle den absurde stemningen i boka. Dessverre er det slik at en del slike setninger bare fungerer med et nødskrik på engelsk, og en direkte oversettelse til norsk blir veldig klønete. Det er vanskelig å se for seg noen måte oversetteren kunne ha unngått denne fellen, men problemet blir likevel at språket ofte blir oppstyltet og krøkkete. I tillegg mistes det et par gode poenger i oversettelsen, litt av snerten blir borte. Dette er  nok uunngåelig, og den gjengse leser vil kanskje ikke merke mye til det, men for en som har lest originalen faller dessverre denne versjonen gjennom.

Jeg vil derfor med glede anbefale Dirk Gently til alle som liker Douglas Adams og har humoristisk sans. Likte du Haikerens Guide til Galaksen er dette en mer jordnær versjon av det samme. Men så lenge du føler at engelskkunnskapene strekker til for en 250 siders roman, vil jeg anbefale den på originalspråket. Det er bra at disse klassikerne kommer på norsk for et bredere publikum, selv om de er delvis uoversettelige.

Det slo meg da jeg leste denne boken at det snart er 10 år siden Douglas Adams døde. Han var et unikum av et menneske, og en av mine store helter. Nå føler jeg meg gammel…

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)