KollektivlitteraturTidligere har jeg skrevet om hvordan bøker binder sammen mennesker på buss og bane. Men hvis jeg nå skal være helt ærlig, burde jeg også si med en gang at det også kan være et effektivt middel for å støte mennesker bort.

Da jeg gikk på skolen, hadde vi religionstimer. Som syvsover og elendig lekseleser er det klart at bussen til skolen blir brukt for å komme seg gjennom det kapitlet i nytestamentet du skulle ha lest til første time. Og det stemmer – sitter du med største selvfølgelighet og leser Bibelen på bussen, får du etpar skråblikk. Selvfølgelig trist og lite inkluderende, men for oss egoister er det en helt plausibel måte å reservere seg et helt dobbeltsete for seg selv.

Problemet som min klassevenninne erfarte, er at den personen som først da setter seg ved siden av deg, ofte kan være av det litt plagsomme og forkynnende slaget. Uansett hvor glad du kan være i en liten prediken, er sjelden anledningen før klokken åtte en torsdagsmorgen.

Det er få forskningsresultater på dette området, dessverre. Men det er nok ikke usannsynlig at det gjelder mer enn bøkenes bok. Undertegnede har vært i tvil om det var Sangen om den røde rubin eller sterk kroppslukt som gjorde at hun fikk dobbelsete hele veien til Gardermoen, men tror både politiske biografier, religiøs litteratur og bøker av seksuell karakter kan lede til det samme som Bibelen. Med andre ord kan det være greit å alltid ha med seg to bøker i vesken – én for de gangene du vil snakke, og én for de gangene du vil sitte komfortabelt med mye plass rundt deg.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)