Eller: Bøker som bør oversettes til norsk

Noen bøker kunne vært skrevet hvor som helst og med hvilket som helst tema, og historien hadde vært like berørende. Behold the Dreamers er ei sånn bok. 

En kamerunsk taxisjåfør i New York og en finansfyrste fra Wall Street ansatt i Lehman Brothers, det er 2008 og like før. Jende Jonga har tatt med seg kona Neni og sønnen til New York for å få et bedre liv enn de kan drømme om i Limbe i Kamerun. Etter å ha vært en dyktig men overarbeidet taxisjåfør, blir Jende tilbudt jobb som sjåfør hos Clark Edwards, som har slått seg opp i Lehman Brothers hvor han innehar en av toppstillingene i banken, mens Neni raskt blir tilbudt jobb som personlig assistent for Clarks overklassekone Cindy. Sola skinner, alt er vel og den amerikanske drømmen ser ut til å gå i oppfyllelse både for kong Salomo og Jørgen Hattemaker. 

Men det er noen erter i senga, tidvis store erter. 

Uten gyldig grunn til å skaffe seg et grønt kort til det forgjettede land, dikter Jende opp en historie om at han er truet på livet i hjemlandet, en historie ingen biter på, aller minst de amerikanske immigrasjonsmyndighetene. Han ender opp i en oppoverbakke av en reise i det amerikanske rettssystemet, og det blir mer og mer klart at virkeligheten biter deg hvis du ikke har den rette flaksen. På kontoret sitt på Wall Street oppdager Clark, som er en av de gode gutta, at banken hans har gapt for høyt i iveren etter å låne ut penger uten å ha dekning, og befinner seg ved kanten av det kjente stupet. Neni, som på kveldstid studerer for å bli farmasøyt, jobber dager og helger hos Cindy. Clark takler ikke stresset ved den krisen han har oppdaget banken er i, og går til hus menn ikke bør gå til. Cindy oppdager det, og klikker. Til slutt raser alt sammen, og amerikanske drømmer går i knas for fattige og rike. Det er ikke bare slik at det går sånn passe galt for Jente og Neni, Clark og Cindy. Et fargerikt persongalleri drar historien i flere, fargerike og fine retninger.

Dette kan virke som en helt vanlig roman om den amerikanske drømmen og om menneskene som prøver å leve den ut i New York. Slike bøker finnes det dusinvis av, og på noen måter er Behold the Dreamers en av disse dusinvarene. Men det er noe som fenger med den, og som driver meg fram som leser. Historien er universell og har blitt fortalt mange ganger. Den kunne vært skrevet om folk som har kommet fra Somalia og flyttet til Oppsal. Samtidig har den en sterk kulør av Limbe i Kamerun, de nydelige seansene der hverdagslivet i denne kystbyen ved Nigeria-bukta blir beskrevet, en virkelighet som ikke kommer fram i stereotypiene i de afrikanske fortellingene som når våre breddegrader. Det gir et innblikk i en kultur på en nær og forståelsesfull måte. Beskrivelsen av den amerikanske finansverdenens krise er litt mer standard, og fenger først og fremst på grunn av persongalleriet – Ibolo Bue er svært dyktig til å få fram personligheten bak klisjeene, den rike businessmannen, den frustrerte fruen, den eldre sønnen som stikker av fra New York og blir yogainstruktør i India, eller den yngre sønnen som må bære traumene til sine frustrerte foreldre. 

Ibolo Mbue, Foto: Jason Bell

Hun er også svært god til å få fram spenningen Jende og Neni opplever: Det sterke behovet for å etablere seg i USA, å oppnå den drømmen hele Limbe forventer at de skal oppnå, men samtidig den sterke lengselen tilbake til den hverdagen som de flykter fra, men som de egentlig savner sterkt og inderlig – for livet som amerikaner blir aldri annet enn en drøm skjult bak lange arbeidsdager og stadig press på lommeboken.

«Se drømmerne» kunne vært en god tittel på en norsk oversettelse av denne boken, men den blir nok kalt «Tapte drømmer». Jeg liker best den første: Å se disse menneskene er nettopp hva Behold the Dreamers gir meg mulighet til. De sier at empati bare læres ved å lytte til de andres historier, hjernen vår forandrer seg når vi får høre andre fortelle sine liv. Å få høre denne historien har vært en fantastisk empatistrekkende opplevelse, og boken kommer garantert til å bli oversatt til norsk.

Boken har vært månedens bøker i The Oprah Book Club, og den har vært på bestselgerlisten til New York Times, og jeg har selv betalt for den utgaven jeg leste.

Følg meg

Geir Ertzgaard

Geir Ertzgaard er fotolærer, og redaktør av boken Reisens pedagogikk (2012). Han har skrevet for bokbloggen Skrift i flere år før han slutta seg til Bokmerker høsten 2015.
Følg meg

Latest posts by Geir Ertzgaard (see all)