Jeg ønsker meg et lesebrett. Ikke en fancypancy iPad, men et ordentlig lesebrett til aviser og bøker – en Kindle rett og slett. Veien til denne erkjennelsen har vært lang. Jeg skulle da ikke være med på å utrydde boken slik vi kjenner den i dag. Og tenk så kjip bokhyllen vil bli seende ut.

Kanskje ender jeg opp med en slik bokhylle jeg har sett at noen mennesker har. Ofte i form av et vitrineskap fylt med vinglass, porselensfigurer og bilder av familien – med en liten seksjon viet Ibsens samlede, et leksikon fra 1993 og hauger med dårlig amerikansk krim. Det er imidlertid en sjanse jeg er villig til å ta. Særlig i disse student- og flyttetider.

Men det er mer. I novellen «Blues» av Jan Kjærstad sitter en gutt og en jente og venter på t-banen en plass i Oslo. Hun synes han er kjekk, og lurer på hva han leser. Han ser så intelligent ut der han sitter, og hun innbiller seg at det må være noe viktig og dyptpløyende. Kort fortalt viser det seg at gutten er nynazist, og boken han leser, understreker nettopp dette faktum. Moralen er selvsagt: Ikke sku hunden på hårene bare fordi han er kjekk og blond og blåøyd.

Tenk deg denne novellen med et Kindle lesebrett. Eller nei. Ikke gjør det. For med et lesebrett hadde det ikke blitt noen novelle. I dagens The Guardian innrømmer spaltist Charlie Brooker at han langt på vei har gått over til å lese guilty pleasures etter han fikk seg lesebrett. Nettopp fordi ingen kan se hva han leser. Brooker er begeistret for tanken, og føler på en ny frihet. Jeg er skeptisk. For med ett forsvinner mange gode muligheter til samtale på bussen, på lesesalen, i parken. På flyet kan man ikke lenger lene seg over til sidemannen og spørre om å låne avisen, for den har han selvsagt på lesebrettet sitt. Det vil bli slutt på bookcrossing og boklån i postkassen. På den annen side kommer vesken til å bli betydelig lettere, samtidig som jeg slipper å tørke så mye støv.

Det går noe fundamentalt tapt dersom all lesning skal foregå på lesebrett. Jeg frykter ikke for papirboken i seg selv, men for fellesskapet rundt lesingen. Når smussomslaget forsvinner, tar man også bort et viktig aspekt ved leseprosessen.