13 gode grunner
(Originaltittel: 13 reasons why)
Jay Asher
Schibsted Forlag, 2010

Søkeord: Ayotzintli
Marit Kaldhol
Samlaget, 2010

I 2009 ble det registrert rundt 550 selvmord, og av disse var ca 70 tilfeller ungdom mellom 15 og 24. (Statistikken er hentet fra Folkehelseinstituttet, www.fhi.no) Selvmord er en vanskelig tematikk, både å snakke om og lese om, og sikkert også å skrive om. Jeg har lest to ungdomsbøker som tar for seg selvmord på to veldig forskjellige måter.

Dette skulle egentlig bare være en anmeldelse av 13 gode grunner. Boka handler om Clay, en ung gutt som får tilsendt 7 kassetter der Hannah Baker har lest inn de 13 grunnene til at hun ikke lenger lever, og hver grunn er en person, som alle kommer til å få tilsendt kassettene, som de etter å ha hørt gjennom må sende videre til neste person på lista. Fiffig, tenkte jeg. Etter å ha lest den satt jeg igjen med et såpass ambivalent forhold til boka at jeg følte jeg måtte ha noe å sammenlikne den med for å ordentlig kunne si hva jeg mente om den. Da falt valget på en ny ungdomsbok fra Samlaget, Marit Kaldhols Søkeord: Ayotzintli, som tar for seg samme tema.

Hva var det som ikke funka i 13 gode grunner? Er den for lett? At det er en underholdningsroman for ungdom er helt klart, men selv underholdningsromaner kan ta for seg dypere temaer, spør du meg er det nettopp det de bør brukes til. Selv om språket flyter lett og handlingen glir fremover uten motstand og gjør leseren hekta, så kan det lages historier som berører og utfordrer. Dødslekene er absolutt et vellykket eksempel her. 13 gode grunner ble, tross mitt ønske om noe annet, platt, klisjébefengt og rett og slett en ganske urettferdig historie om selvmord.

Du burde ha ringt politiet, Hannah. Det kunne ha forhindret snøballen i å rulle videre. Den snøballen som du snakker om hele tiden.
Den som rullet over oss alle sammen.
– Utdrag fra 13 gode grunner

På en måte handler begge bøkene om ungdommenes grunner til å velge å ta livet sitt, men der Hannah utbasunerer grunnene og personene som tippet henne over kanten, så følger vi Mikkes tanker gjennom dagboken hans, og det finnes ingen konkrete grunner å finne der. Mikke fremstår som deprimert, veien til selvmordet er trist, han spør spørsmål i dagboken sin, spørsmål for å finne ut om livet virkelig er så meningsløst som han opplever det, og det er fryktelig trist å lese. Hannah har konkrete grunner, men de virker meningsløse i seg selv. Det er her forskjellen virkelig ligger.

Jeg følte meg fæl da jeg leste og ikke fikk noen form for forståelse eller medlidenhet med Hannahs valg, dette er en historie om en ung jentes selvmord, uansett hvor fiktiv den er, men grunnene virker platte og overfladiske, akkurat som boka. En gutt setter ut et rykte om henne, en gutt klår henne på rumpa, en annen på låret, high school-vennene hennes kommer og går, en sosiallærer hører ikke hennes spede forsøk på å få hjelp. Hun har bestemt seg, av grunner som jeg tror jenter over hele verden vil lure på. De virker små og ubetydelige, og jeg ble mer provosert enn trist. Hos Mikke får vi ingen grunner, men selvmordet er mer forståelig allikevel, i den grad noe uforståelig kan bli forsøkt forstått. Her skildres meningsløshet, depresjon, søvnløshet, det å gi opp på en helt annen måte enn det Hannah ser ut til å gjøre.

Der 13 gode grunner er en lettlest cliffhanger-roman i at man lurer på hva hovedpersonen Clay kan ha gjort mot Hannah, siden han har fått kassettene og må høre på dem, en etter en, frem til navnet hans nevnes, så er Søkeord: Ayotzintli et poetisk, trist og verdig forsøk på å sette ord på alt som skjer når en ung gutt tar sitt eget liv. De som blir igjen, det som blir igjen av ham og hans tanker, alt som gjør vondt, men som man skal prøve å komme seg igjennom.

Toget køyrer tvers gjennom meg. Eg ligg i senga. Høyrer at det kjem. Høyrer synginga i skinnegangen. Song i jern.
Togkroppen dundrar inn i brystet. Knuser ribbeina like under hjartet. Splintar fyk i alle retningar.
Inn gjennom brystet. Ut gjennom ryggen. Ein tunnel blir igjen i meg. Vind pressar seg inn, fyller opninga. […]
Eg kan ikkje sove. Ikkje med dette digre hòlet i kroppen.
– Utdrag fra morens kapitler, Søkeord: Ayotzintli