Bokcover med mørkeblå bakgrunn, oversikt over en by og en renneløkkeHøyt henger de
Eva Joly og Judith Perringnon
Tiden Norsk forlag
2018

“Eva Joly som forfatter, kan det funke?” var min første tanke. Nå er dette hennes andre bok så det fordrer vel at det gjør det, men siden kjente navn tilsynelatende lettere får en bokkontrakt enn oss vanlig dødelige, vet man jo aldri. Eva Joly holder seg til et tema hun kan, korrupsjon og korrupsjonsjakt, og det funker overraskende godt.

Vi følger en nigeriansk politimann, en fransk journalist og en politikerdatter, en tidligere russisk journalist og et par andre karakterer tett i et plott som viser hvordan korrupsjonen strekker seg gjennom ulike økonomiske og politiske områder og landegrenser. Om hvordan et selvmord i den franske politikken henger sammen med en nigeriansk gruvemassakre bør du finne ut selv.

Jeg må ta det som irriterte meg først, i meldingen fra forlaget føler jeg at de spiller på kvinnene med følgende sitat: «Skjebnen vil at tre egenrådige kvinner – en prostituert i Lagos, en russisk, blind journalist og den døde ministerens datter – havner i et dødelig spill der penger og makt sender dem i uventede retninger, og der de står i fare for å bli overkjørt av «rikets interesser». Det virker som det er forsøkt å vinkle den mot et kvinnelig publikum med dette, som om korrupsjon og økonomisk kriminalitet er et “mannetema” som de syns er litt skummelt. Det blir for meg 1) provoserende fra et feministisk ståsted og 2) irriterende som leser da jeg opplever at de mannlige karakterene dominerer handlingen i stor grad, og jeg tar meg i å lure på hvor disse kvinnene blir av innimellom. Med det sagt fungerer skiftet mellom ulike karakterer,perspektiv og land utmerket. Mot slutten er jeg såpass hektet på skjebnen til flere av karakterene og hvordan denne saken skal løse seg at jeg ikke klarer å legge fra meg boka, noe jeg mener er et tegn på en god krim.

Om jeg har forstått rett er dette en såkalt frittstående oppfølger til “Lyras øyne”, og noe av historien til de karakterene som har blitt med videre skildres slik at jeg som ny leser får nok innsikt til å forstå. Likevel tror jeg nok at jeg ville hatt glede av å lese de i rekkefølge.

Oppsummert vil jeg si at det er en fengende korrupsjonskrim, som egner seg til kvelder der man trenger litt spenning og ikke alt for mye inntrykk. Jeg vil si den holder seg fint på linje med det meste av norsk krim forøvrig,men mitt sammenlikningsgrunnlag har blitt litt tynt i det siste. Slik plottet er oppbygd vil jeg si at det ville passet som en NRK sendt fredagskrim fordelt over 3-4 kvelder.

Mari Baardseth

Utdannet og arbeider som lege. Har vært aktiv leser siden leseligaen hvor man fikk stjerne på bibliotekkortet om man var medlem. Ganske alt-lesende. Skrev på blyantstreker før jeg ble bokmerke i 2014.

Latest posts by Mari Baardseth (see all)