Jeg leste omtrent bare sakprosa i høst. Av grunner jeg ikke kan helt huske har jeg vært veldig skeptisk til sjangeren, men nå er jeg frelst. Her er bøkene som fikk meg til å tro på sakprosa:

 

The_Immortal_Life_Henrietta_Lacks_(cover)The Immortal Life of Henrietta Lacks av Rebecca Skloot

Når Larry (i neste bok på lista) skal fortelle venner og familie at forloveden Piper skal i fengsel sier han «Bad news. It’s not cancer». Jeg skjønner godt at han med en gang understreker at ingen har fått kreft, for jeg tror det er den sykdommen som flest er redd for. Den gode nyheten er at stadig flere overlever, og en av grunnene til at bl.a. kreftforskningen har kommet så langt er Henrietta Lacks, eller HeLa som forskerne omtaler cellene hennes som. Lacks døde av kreft i 1951, men cellene hennes var de første menneskecellene som ble klonet. De er udødelige. Familien hennes visste ingenting om hvor viktig Henrietta var og er. Boka forteller historien deres, og det er gjort med respekt. Jeg sender en takknemlig tanke til Lacks og etterkommerne hennes når jeg tenker på de jeg er glad i som fortsatt er her, kanskje takket være henne.

 

orOrange is the New Black av Piper Kerman

Du har kanskje sett serien? Fortvil ikke, Kerman er mindre irriterende og mer reflektert enn Chapman som storøyd vimser rundt. Alle er generelt mindre irriterende enn Chapman. Boka gir et godt bilde av hvor ødelagt fengselsvesenet er i USA uten å unnskylde de som tross av alt brøt loven.

Bonus: Catherine Cleary Wolters, også kjent som Nora i boka og kvinnen Alex i serien er basert på, snakker ut. Spoiler: hun virker skikkelig usympatisk.

 

9788252183825Språkleg toleranse i Noreg – Norge, for faen! av Øystein A. Vangsnes

Brannfakkel: jeg skjønner ikke hatet mot nynorsk. Kan vi ikke være venner? Det ironiske er at nynorskbrukere kommer bedre ut av det enn vi som bruker bokmål; de har nemlig bedre språkforståelse. Og de fleste argumenter mot nynorsk i skolen gir ikke mening dersom man går de etter i sømmene. Uenig? Les denne boka og så kan vi snakke. Jeg spanderer gjerne kaffe!

Rose Fagerheim

Rose er 24 år og student. Hennes claim to fame er at hun kan sitere Pushkin og drøfte individets plass i kanadiske storbyer, to egenskaper hun ikke får bruk for så ofte som man skulle tro. Da hun var yngre kunne hun første del av To be or not be-talen utenat, som heller ikke var særlig nyttig.

Latest posts by Rose Fagerheim (see all)