Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten
Bjarte Arneson
Tiden forlag 2015
/boka er et lesereksemplar, tilsendt etter forespørsel til forlaget
Jeg må innrømme at jeg tidvis er en grubler, som tenker «hva hvis jeg gjorde sånn, hvordan ville livet vært da?» og kan drømme meg bort i en alternativ virkelighet. For er det ikke litt artig å tenke på hvilke valg vi har gjort som gjorde at vi endte opp der vi er nå? Hvordan ville livet vært om jeg hadde tatt tegning, form og farge på videregående i stedet for studiespesialisering, eller allmennfag som det da het? Hva ville skjedd om jeg hadde takket nei til turnusplass i Finnmark og heller gått et halvt år på tegnspråk? Ville eg møtt mannen min likevel?
Da det kom en roman som tok sikte på en form hvor du som leser tok valgene, var jeg litt skeptisk til om det ville kunne løses på en god måte. Jeg husker Goosebumps (Grøsserne)-serien, som hadde enkelte bøker som fungerte sånn. Du valgte om du ville ta høyre eller venstre i labyrinten med mumien løpende bak deg. Spent hoppet du til side 53 og fant ut at det var blindvei og du ble drept, eller du gikk til side 125 og mistet lommelykten i bakken, hva nå? Det var jo spennende, og du kunne alltids redde livet ved å velge på nytt. I en voksenroman var jeg redd flyten i teksten ville forsvinne i sidetallshopping og at kvaliteten skulle bli påvirket med forserte valg. Etter å ha lest Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten, eller rettere sagt for min lesing, lest tre av historiene om Jørn Bråten og to om Torgeir, vil jeg si at jeg er mer fascinert av formen enn jeg trodde og at det gir mye refleksjon i valgene man tar for sin hovedperson. Det som slår meg etter å ha lest flere historier, jeg klarte nemlig ikke slå meg til ro med min første slutt da den ble for trist, er at valgene som fører livet i ulike retninger både kan være de tydelig store valgene som hvor en skal bo, hva man studerer og hvor man bruker sine egenskaper,og de tilsynelatende enkle valgene som om man skal være hjemme alene, be ut noen på middag i dette øyeblikket eller metoden for å få oppmerksomhet fra drømmedama. Alt avhenger av konsekvensene og det som skjer etter at valget er tatt
Jeg liker at forfatteren har noen trekk som er uunngåelige uavhengig av hvilket valg du tar, som at bestefaren er opptatt av hagen, men i ulikt omfang, og at det er forholdet til far og bestefar som er sentrale for oppveksten. Jørn og Torgeir har også et tydelig fellestrekk, lengten etter anerkjennelse, om du vil kan du kalle det ambisjoner, men jeg syns forfatteren tegner det tydeligere som en lengsel.
Så innstilt var faren på å hjelpe andre at hans egen sønn kanskje ikke fikk all den oppmerksomheten han kunne ønske seg. Det skyldtes utelukkende tankeløshet fra farens side og overhodet ikke vond vilje, men uansett hva Torgeir tegnet, enten han valgte motiv helt fritt, eller når han mer kynisk la seg tettere opptil tegningene faren fikk tilstendt, ble hans tegninger åndsfraværende lagt på kjøkkenbenken slik at de etterhvert havnet i avisbunken og til slutt ble brukt som opptenningspapir i peisen. … . Lenge trodde lille Torgeir at det var tegningenes kvalitet det sto på, og han la seg i selen for å tegne dyrene sine så virkelighetstro som overhodet mulig.
I begynnelsen falt ikke skrivestilen til forfatteren helt i smak, jeg syns den virket tilpasset formatet, men etter å ha lest flere av skjebnene til Jørn og Torgeir, er det utrolig hvor mye den tilsynelatende nøkterne stilen faktisk får formidlet. Det er de små finurlighetene i beskrivelsen av personer og hvordan stemningen blir satt gjennom en slags radioteater-aktig fortellerstemme som gjør at jeg ønsker å lese flere av hendelsesforløpene.
2.påskedag hadde også Kenneth Hietajärvi avsluttet påskeferien hos onkelen i Finland og pakket bilen for avreise hjem til Finnmark. Med i bagasjerommet var et ikke ubetydelig kvantum finsk vodka, akkurat såpass mye over kvoten som hans kone mente var moralsk forsvarlig. Dette var langt mindre enn hva Hietajärvi mente var økonomisk forsvarlig, og i skjul for konen fylte han hele spylervæsketanken i bilen opp med vodka av prima kvalitet, vodka som han planla å tappe ut med en hevert ved ankomst.
Videre har enkelte av historiene en tydelig samfunnskritisk satire, med temaer som selvterminering, genseleksjon og fluor-lobbyister. Disse historiene liker jeg særdeles godt, og favoritten er nok den hvor ny genteknologi ender i to svært ulike scenarier avhengig av hvor tilgjengelig du velger å gjøre teknologien.
Utfordringen med å skrive om denne boken er å unngå såkalte spoilere, da leseropplevelsen i stor grad henger sammen med valgene du gjør som leser underveis. Vil du begynne i hagen til svigers eller i finnmark? Barnevakt eller nøkkelbarn? Heade ballen eller ta den med foten? Se jenta i morra eller be henne med ut? Forfatteren har gått opp stiene for deg, men du kan velge hvilken rekkefølge du vil ta de i, om du holder deg til kun en historie eller føler du trenger flere versjoner. Mine første valg endte i en barbituratoverdose mye tidligere enn jeg var klar for. Jeg vil si at formatet fungerer godt og om man leser den med det filosofiske spørsmålet om det er determinisme eller fri vilje vil du få nye funderinger underveis.
Blir det Jørn eller Torgeir for deg?
Trackback/Tilbaketråkk