Spesielt interessert har kanskje klikket seg inn på bokmerker.orgs info og lest om redaksjonsmedlemmene. Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det var vanskelig å si noe om meg selv, og endte opp med en knapp beskrivelse og en liste over mine fem yndlingsbøker.

Tilværelsenes uutholdelige letthet – Milan Kundera
Do androids dream of electric sheep? – Philip K. Dick
Gobi: Barndommens måne- Tor-Åge Bringsværd
Skyggeserien – Maria Gripe
Ekstremt høyt og utrolig nært – Jonathan Safran Foer

Hvis jeg skal gi litt innsikt om valgene vil jeg si at det består av to bøker som jeg elsker, en serie med bøker som trollbandt meg, en bok jeg likte som jeg nettopp hadde lest og som representerte kjærligheten min til science fiction  og den siste ble valgt litt på måfå. Det som er slående med listen er likevel at den ikke innholder noen av de bøkene jeg har lest desidert flest ganger, og som har gitt meg mest leseglede, og holdt meg med selskap fra jeg var ni til atten og som jeg enda besøker når det passer seg sånn. For på listen står verken Trollbundet, Avgrunnen, Ravnens vinger, Engel med svarte vinger eller Demonenes fjell. Ingen av bøkene i den 47 bok lange serien som jeg har lest i sin helhet ikke mindre en tolv (!) ganger, pluss at jeg har lest de overnevnte bøkene enda flere ganger. Så hvorfor har ingen av dem blitt nevnt? Det er ikke akkurat det at jeg skammer meg. Faktisk får jeg stor glede av å avsløre at jeg elsker Sagaen om Isfolket i godt lag, jeg liker å sjokkere litt.vitere litt. Samtidig tør jeg aldri å si det til folk som ikke kjenner meg. Jeg vil ikke bli stigmatisert.

sagaenMen nå står jeg fram. Jeg elsker Sagaen om Isfolket. Uttallige ganger har jeg ligget våken om natta til 5-6 for å lese en bok til (selv om jeg ble ferdig med en klokka 02:15, må jeg lese neste også). Det er nesten som dop. Det handler om overnaturlige ting, og det er mye sex (gjerne i kombinasjon med overnaturlige ting), men i tillegg er det masse historie som er godt researchet og med fascinerende sterke kvinner som bryter ut av roller og mønstre. Selvsagt kan man anklage Margit Sandemo for å være litt snobbete, de gode karakterene som vokser opp i fattigslige kår klarer alltid på mystisk vis å snike til seg dannelse og leseferdigheter, selv på 1500-tallet, og menneskene er stort sett veldig pene, eller avskrekkende stygge. Det at alle bøkene er så å si akkurat like lange og at hun skriver mange i året blir også brukt imot henne og andre serieforfattere. Men det er jo en gave å skrive slik at folk leser alle 47 bøkene om og om igjen. Hvor mange forfattere har det? Som min venninne Sunniva sier: Så lenge jeg kjenner mange som ikke en gang har lest 47 bøker skal ingen dømme noen for at de har lest Sagaen om Isfolket.

Jeg liker også andre ”suspekte” serier, Livets døtre, Lysets rike og jeg har lest min share av Marian Keys og Halekins kjærlighetsromaner. Men Isfolket er best. Hva har du problemer med å innrømme at du leser?