Nominasjonene til Nordisk råds litteraturpris 2011 er klare, og vi i redaksjonen sperret øynene opp da det viste seg at Beate Grimsrud er nominert to ganger for sin mye omtalte roman En dåre fri. Grimsrud er en norsk forfatter som er bosatt i Sverige, og hun har tidligere vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for boken Å smyge forbi en øks. Nå har altså både Sverige og Norge bestemt seg for at En dåre fri, svensk og norsk utgave, er noe av det beste som har utkommet i år.

Er dette første gang noe sånt skjer?

Og enda viktigere: Hva blir følgene?

Først kan man jo tenke at dette bidrar til forbrødring mellom broderfolkene. Men ved nærmere ettertanke dukker det opp noen praktiske utfordringer: Vinner Grimsrud er det ikke automatisk klart hvilket land som får æren. Grimsrud er jo norsk, men har altså bodd i Stockholm siden 1984 og skriver på svensk før hun oversetter til norsk. Definerer nasjonalitet vinnerlandet, eller er det bostedsland? Morsmål eller bokas første språk? Skal begge land «få» prisen, eller skal den deles i to? Er Grimsrud norsk-svensk eller svensk-norsk? Blir det sildesalatpris? Det lukter konflikt og full forvirring lang vei. Vi ser for oss tilstander á la 1905, og er lykkelig for at verken Norge eller Sverige har atomvåpen tilgjengelig.

Nordisk råds litteraturpris 2011: En renessanse for sildesalaten?

Norges andre nominerte er Carl Frode Tiller med Innsirkling 2. Vi gratulerer alle de nominerte og skal lese oss frem til hvem vi heier på. Anmeldelser kommer etter hvert som vi nærmer oss prisutdelingen i april.