Vi er her enda! Ønsker dere et riktig godt nytt år med en oppdatering fra Bokmerker-redaksjonen.

Linn: 

Farvel til scrolleåret 2020 – am I right? 

Ja, det blei kanskje litt mye scrolling? Men jeg husker at i starten av dette rare året, så pusla jeg mye puslespill og hørte på lydbok. Jeg blei lei etterhvert, og scrollinga tiltok, men kanskje det er på tide å åpne det puslespillet jeg fikk til bursdagen min i mai og trykke play på en av de mange lydbøkene jeg har køa i lydboktjenesten jeg tross alt fortsatt betaler for. 

Hvilken bok var din store favoritt i 2020?

Jeg har lest veldig mye bra i 2020, så jeg har vanskelig for å velge én favoritt. De to beste bøkene, off the top of my head, er Yohan Shanmugaratnams Vi puster fortsatt, som jeg leste – hulkende – da den nettopp var kommet, og det blei en av bøkene som flest folk jeg kjenner fikk til jul i år. En rørende, lettlest og viktig bok om rasisme i 2020. Jeg husker jeg hørte redaktøren hans si at han hadde kanskje bare brukt et snaut halvår på å skrive den, men han hadde tenkt på den et helt liv. En annen brannfakkel av en bok var Karin Haugens Det golde landet, som gjorde meg rasende og rørt på samme tid. Den handler om ufrivillig barnløshet, om hvordan vi ser på kvinner som ønsker seg barn – hvordan de blir møtt, av samfunnet og medmennesker, om hvordan Ting Tar Tid og hvor vondt det er, når tida er nådeløs mot de som ikke blir gravide, mens klokka tikker og fruktbarheten er noe som synker drastisk for hver dag som går. Jeg møtte flere av mine egne fordommer i Haugens tekst, og lærte noe nytt, noe jeg trengte i livet mitt, som den boka faktisk ga meg. Er det noen jeg unner barn, så er det de som ønsker seg dem. Jeg blir med i fakkeltog any day! Av romaner, så står Mathieus Og slik er det også med deres barn og lyser som ei stjerne fra forsommeren, den er klam og varm, en historie om tenåringer og voksne, om sex og familieskjebner, ungdommelig overmot og voksen resignasjon. En annen klam og varm bok jeg leste i sommer, var Kristen Arnetts Mostly dead things som jeg beskrev til venna mine slik: Hvis Six feet under var en bok og handla om en familie som dreiv med utstopping av dyr heller enn et begravelsesbyrå, så ville det vært denne boka. Olaug Nilssens Yt etter evne, få etter behov var også ei gullstjerne i bokhøsten – jeg nikoste meg, og gjenkjente både sider av meg selv og andre i personene boka handler om, på godt og vondt. Så lett å lese, så elegant komponert, det er en sånn bok som får det til å virke lett å skrive bøker (det er det ikke. Synes jeg da!). Og nå sist, i dag tidlig, leste jeg ut Mirjam Kristensens bok av året, Et plutselig mørke. Den var god! Men det har jeg sagt om alle Kristensens bøker, så jeg visste jo det. Les Kristensen! Gjør det nå! Eller i 2021! Du har gull i vente. 

Hva er det første du skal lese i 2021?

Jeg har spart på Olga Ravns Mit arbejde siden den kom i sommer, og liksom plukka den opp, fysisk, holdt den mellom hendene, hver gang jeg skal til å begynne på en ny bok. Men så har jeg lagt den fra meg, for jeg vil spare den, spare den til bedre tider. Men kanskje jeg bare skal lese den nå. Jeg har jo så lyst! Det var tross alt derfor jeg kjøpte den så fort jeg kunne. Og så fikk jeg Charlie Kaufmans Antkind til jul, og den gleder jeg meg skikkelig til. Jeg tror det blir en av de rareste bøkene jeg har lest i livet mitt. Det blir bra. Og, og, og – i lydbok-kø, så ligger Stine Pilgaards Meter i sekundet. Fram med puslespillet og hodetelefonene! Godt nytt år!

Silje

Farvel til scrolleåret 2020 – am I right? 

Ja, nå tror jeg at jeg klager hvert nyttår på at jeg synes jeg leste for lite i året som var, men det spørs nok om jeg skal slutte å sammenlikne meg med sånne superlesere som Linn. Uansett har 2020 for min del vært et av de dårligste leseårene på veldig, veldig lenge. Dels fordi jeg brukte så mye av tiden min på å skrive ferdig og gi ut en bok, men jeg har også aldri deppescrollet så mye som i 2020. Til gjengjeld er jeg mer enn vanlig full av nyttårsoptimisme og -håp. For all del ikke bare for lesingens del, men for den også. Som jeg gleder meg til 2021!

Hvilken bok var din store favoritt i 2020?

Jeg har allerede sagt Ferrantes Dei vaksnes løgnaktige liv her, men siden da har den fått konkurranse av Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting. Wow, for en bok, og hvorfor i alle dager leste jeg ikke Nedreaas som ungmerr i stedet for Mykle som gutta leste (eller helst i tillegg, da)? Dei vaksnes løgnaktige liv og Av måneskinn gror det ingenting er for øvrig interessante å lese i sammenheng, de kler hverandre. 

Hva er det første du skal lese i 2021?

Hvis jeg rekker å lese ferdig Bruno sin debutbok Etter hvert vil øynene venne seg til mørket innen årsskiftet, så begynner jeg nok på Tollak til Ingeborg av Tore Renberg, som jeg fikk til jul.

Geir

Farvel til scrolleåret 2020 – am I right? 

Yeah, right! Etter 10 år med smartphone vet jeg at dette er en utopisk drøm å tenke at jeg skal slutte med tanketom scrolling. Det kommer heller ikke til å skje i 2021. Men – jeg – er – så – dritt lei – av – meningsløs – tid – som- bare – forsvinner – ut – i – overvåkingskapitalismen. 2020 var en versting på dette området. 

Siden 2009 har jeg lagt ut 18400 tweets. Omregnet i lesetid utgjør det 614 timer med lesing,  eller ca 60 bøker hvis det tar ti timer å lese ei gjennomsnitts bok! Say no more!

Hvilken bok var din store favoritt i 2020?

2020 ble et ganske godt leseår. Men det var ingen bøker som i seg selv utmerket seg. Likevel: Jeg gjør som Linn og tror jeg velger meg noe fra leseprosjektet mitt om #BlackLivesMatter. Yohan Shanmugaratnams Vi puster fortsatt fikk meg nesten til å gråte, men den boken som nok blir værende med meg er Ta-Nehisi Coates sin Between the World and me – et 150 sider langt brev fra far til sønn som var krevende å lese, men som med all god motstand gravde seg inn under huden på meg. På GoodReads skrev jeg: «Jeg tror aldri før jeg i så stor grad har vært i nærheten av å forstå hva det vil si å vokse opp som svart – uansett hvor det er – som mens jeg har lest denne krevende men usigelig vakre og smertefulle boken, et brev fra far til sønn.» 

Hva er det første du skal lese i 2021?

Leseren, en samtale mellom Henning Hagerup og min gamle venn  Alv van der Hagen følger meg ut av 2020, og blir dermed min følgesvenn inn i 2021. Jeg kan røpe at den er oppslukende. 

Men den første boken som blir en ren 2021-bok henger sammen med at jeg er av den oppfatning at den beste litteraturen i verdenshistorien er den som springer ut av postkolonialismen og samveldelitteraturen. Det har gitt oss Naipaul, Camus, wa Thiongo, Achebe, Greene, Theroux, Ondatjee, Achidie, Okri osv. I den rekken følger også den karibiske forfatteren Jean Rhys, som har skrevet en prequel til Jane Eyre med bakgrunn i sin egen opprinnelse fra Jamaica. #BlackLivesMatter-prosjektet mitt fikk meg til å skjønne at det fins en ufortalt historie om et sterkt melaninrikt nærvær på de britiske øyer lenge før vi ble oss det bevisst, og den historien skal visstnok Jean Rhys ta oss inn i gjennom boken Wide Sargasso Sea. Den neste boken som står på lista er Mersault-saken av algirske Kamel Daoud, også den en med en tilknytning til et annet storverk fra europeisk litteratur: Den fremmede av Albert Camus.

Mari

Farvel til scrolleåret 2020, am I right?

Ja, herre min hatt! Jeg føler en heftig SoMe og nett detox er på sin plass. Så var det dette med gjennomføringen. Men på den positive siden har scrolling ført med seg både heksesirkel og skrivekurs i året som var, så aldri så galt at det ikke er godt for noe 

Hvilken bok var din store favoritt i 2020?

Storfavoritten har nok vært å gjenhøre Harry Potter lest av Stephen Fry. Det er virkelig en fornøyelse og et veldig kjekt gjensyn med en ungdomsfavoritt. Jeg tror Svarteboka til Ida Jackson og Helena Brodtkorb  og vår egen Siljes debut Krypdyrmemoarer er de to av årets utgivelser jeg har fått med meg. En annen favoritt har vært Brillebjørn, både lesing og julekalender-hørespillet. Det er dyktig innlest og har reddet leggetid det meste av desember. Den mest leste boka i 2020 er Bukkene Bruse vender tilbake,og årets Bukkene Bruse drar til Syden ble en svært forfriskende avveksling for ei som kan de tre foregående utenat, baklengs og forlengs.

Hva er det første du skal lese i 2021?

Første bok i 2021 blir å endelig fullføre Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Garcia Marquez. Den har blitt et evighetsprosjekt. Dels fordi jeg slet med å finne flyten i starten og dels fordi minstemann la sin elske på akkurat den boka å har nappet ut bokmerket og “lest” selv 250 ganger. Forrige evighetsprosjekt var Moby Dick som tok meg tre år, men jeg var for fascinert til å gi opp. Jeg tror jeg har brukt nesten like lang tid på denne.

I 2021 har jeg en haug som venter, som bare har vokst siden sist jeg hadde en liste. Jeg tenker jeg begynner med Olaug N. Nilsen Yt etter evne, få etter behov. Videre har jeg nok noen påbegynte bøker som jeg tenker fullføre og kjenner at med alt 2020 hadde i bagasjen blir det behov for mer Harry Potter og annen fantasy.

Vil du skrive for Bokmerker? Ta kontakt!

Latest posts by Silje Osnes Ulstein (see all)