Generasjon sex
Hannah Helseth
Manifest 2010
174 sider

Generasjon sex er en bok om vår generasjons dilemmaer i forhold til sex og likestilling. Den er ekstremt lettlest med sine få sider, store bokstaver og enkel blanding av personlige historier og lett akademisk utforskning av temaet.  Men dessverre fant jeg den også lett å glemme. Hannah Helseth er en profilert feminist som jeg har stor respekt for, og det kan være at jeg gjennom mange år har fått med meg hennes ”prosjekt”, og at jeg derfor føler at boka har lite nytt å melde.

Boka er delt inn i fem deler, som alle innledes av en kursivert personlig historie. Første del er om kvinnekulturens schizofreni (hele you’re damned if you do, you’re damned if you don’t-problematikken) der den personlige historien handler om den jenta som ikke var populær på skolen. Hun som ønsket å være selvstendig, men ble lei seg for at ingen prøvde å ta henne på puppene. De andre delene handler om voldtekt, å bli kalt hore, den vanskelige likestilte kjærligheten og makt knyttet til sex. Den personlige historien er en god måte å skape nærhet til temaet på, de aller fleste har opplevd, eller kjenner noen som har opplevd lignende ting. Voldtektshistorien var dog på ingen måte i nærheten av den vi leste i Voldtekt og romantikk, og noen er relativt generiske. Personlig likte jeg kanskje den om seksuell makt best, ettersom den var mest ny for meg.

Når jeg leste boka var gjennkjennelsesfaktoren høy, men kanskje for høy. Om første del skrev Virrvarr i sin blogg:

Det kjipe med Hannahs fortelling, er at det er historien til den skoleflinke, nerdete, upopulære jenta som ikke var flink til å være jente. Det er min fortelling også, og det er fortellingen til de fleste jenter jeg kjenner som engasjerer seg i feminisme.

Det er fortellingen om oss som «failed at girl» på ungdomskolen. Jeg lurer på hvordan fortellingen til den mest vellykkede jenta på ungdomskolen ville sett ut, men det ser ikke ut som om hun er engasjert feminist.

Det er synd at det av og til virker som alle som er engasjerte i feminisme var de som aldri ble likt av guttene, som om den eneste motivasjonen for å snu seg mot feministisk tankegang er en avvisning fra det motsatte kjønn. Men inne i denne observasjonen ligger vel også basisen for hele problemstillingen som Simone de Beauvoir satte ord på i Det annet kjønn, hvordan kvinner er objekt og menn subjekt, og kvinner er avhengig av en manns anerkjennelse for å komme i nærheten av å bli realisert. Et tema Helseth også utforsker i hele boka.

Hvorfor er jeg ikke så begeistret for boka da? For det første lurer jeg på om vinklingen om sex er litt overfladisk. Er det hovedsakelig sex det dreier seg om når jenter søker anerkjennelse hos gutter, eller er sex den mest synlige delen av det hele? D2 skrev forrige fredag om estetisk kapital (også kommentert av Elin Ørjasæter), og rollen det spiller for kvinners mulighet til å lykkes. Er det sånn at unge jenter som legger bilder av seg selv på deiligst.no helst vil bli sett på som sexobjekt eller er det sånn at de vil bli sett på som pene? Helseth intervjuer i boka en av disse deiligst.no-jentene som gir uttrykk for at hun syns det er ekkelt om noen bruker bildene som man ville brukt porno, men hun ønsker å høre at hun er fin. For jenter er det utrolig viktig å bli sett på som pene for å lykkes, er det kanskje en splittelse, for menn handler det om sex, mens for kvinner handler det om verdi eller anerkjennelse. Jenter må være pene for andre jenter, de må være pene om de skal være på TV, de må være pene og sexy i settinger som ikke lengre handler om at de skal pule noen, men at de skal være verdig oppmerksomhet.

Helseth er relativt god på analysen, å avsløre jenter som hevder de kler av seg for å føle seg fri, og å se på hvilke mekanismer som får oss til å redefinere en voldtekt til en uheldig situasjon. Den andre innsigelsen min er at hun dessverre har få ideer om hvordan jenter skal komme seg ut av uføret. Skal de spille med å prøve å kapitalisere på den uforutsigbare ressursen som seksuell makt er med de åpenbare farlige skjærene som ligger i den tilværelsen, eller skal de stå imot, bli feminister med såre historier om å aldri være sexy nok. Hvordan kan man se for seg at jenter skal kunne slutte å måle sin verdi ut i fra hva en mann syns om dem?

Fra et feministisk synspunkt er det mest radikale i Generasjon sex at Helseth til dels støtter Camille Paglias syn på voldtekt. Hva boka skal gi til den offentlige debatten er uvisst, de fleste er jo enig om at ungdomskulturen er seksualisert, voldtekt er et problem, og at det kan være vanskelig å få til likestilling i et forhold. Dersom dette er problemstillinger du aldri har tenkt over kan Generasjon sex absolutt tilby deg mye, den er som sagt lettlest og forståelig, i alle fall i de delene der Helseth er enig med seg selv om hva hun egentlig mener. Har du derimot tenkt på disse tingene tidligere ville jeg faktisk heller lest noe annet, for det er ikke så mye nytt å hente i denne boka.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)