Et stort pluss med begge de to leilighetene jeg har bodd i etter at jeg flyttet hjemmefra, har vært antikvariat/bruktbutikk rett utenfor inngangsdøren. Jeg har tidligere skrevet hvor begeistret jeg er for å kjøpe bøker brukt, så dette har vært glitrende.

Problemet er at bruktbutikker og jeg er fryktelig lite kompatible. Jeg bruker bare bankkort hvorenn jeg går, bruktbutikkene har ikke kortsentral. Du skulle kanskje tro det setter en stopper for kjøpingen, men den gang ei. Første gang jeg prøvde meg på en slik handel var i Majorstuen antikvariat, hvor jeg ville betale en tikroners bok med en 200-lapp. Det hadde han ikke veksel på, men jeg hadde bare tre kronestykker i skillemynt. Og et frimerke til verdi av syv kroner. Og tror du ikke den hyggelige mannen aksepterte frimerke og tre kronestykker som betaling, slik at jeg kunne gå hjem med Markens grøde?

På torsdag var jeg innom Ole’s brukt på Hovseter. Ikke noe problem å finne bøker der heller, det ble Jørgen + Anne = sant av Vigdis Hjorth, men han hadde ikke kortterminal og jeg hadde ikke engang frimerker. Jeg foreslo å legge igjen boken og komme tilbake neste dag, men han hadde bare åpent onsdager og torsdager.

«Bare ta boken, du, og kom tilbake i neste uke for å betale!» sa han. Jeg ble helt perpleks, sånt skjer ganske sjelden, men takket pent, og har nå tatt ut penger slik at jeg er forberedt til neste onsdag. Hurra for vennlige bokleverandører!

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)