Folk jeg husker
Joakim Kjørsvik
Kolon Forlag, 2017

Jeg husker Theodor, den kødden – dette er, i sin helhet, en av tekstene i boka Folk jeg husker. Den utkom seint i 2017 og er Kjørsviks tredje bok. Folk jeg husker er en samling tekster om folk hovedpersonen husker, enkelt og greit. Jeg leste den ut på en kveld, mens jeg lo og leste favoritt-tekstene høyt for samboeren min. Tekstene danner etterhvert en ramme rundt hovedpersonen, som kun framstår som fortelleren som husker alle disse menneskene og hendelsene, men tekstene kan også fint leses som frittstående tekster. Dette er en sånn bok jeg på den ene sida anbefaler deg å sluke i ett jafs, og på den andre sida anbefaler jeg at du sprer den utover dagene, leser en tekst hver gang du pusser tenner for eksempel, så du ikke leser den ut for fort.

Hvis du ikke har hørt om Joakim Kjørsvik før, så fortvil ei. Her kommer en rask innføring: Joakim Kjørsvik debuterte i 2007 med den absurde kortprosa-samlinga Åpenbart ingen nabo. I 2013 utkom romanen I fjor var en lang natt, en skikkelig heisatur av en roman. Og nå, i 2017, kom altså Folk jeg husker. Jeg anbefaler hele forfatterskapet varmt. Å lese Kjørsvik er faktisk noe av det morsomste jeg veit, og det har det vært helt siden jeg leste Signaler 2006, der Kjørsvik var en av debutantene. Å følge ham videre etter dette har vært en selvfølge, og hver ny utgivelse fra Kjørsvik er verdt å skåle for.

Bøkene hans er fulle av sort humor, tekstene hans er ofte absurde, de er befolka av en blanding av folk som kunne vært deg og meg, hvermannsen kan vi kanskje kalle dem, helt vanlige, kjedelige mennesker som jobber i for eksempel bokhandel, side om side med karakterer som rømte fra settet til Twin Peaks en gang på 90-tallet og har levd på kongler og granbar i skauen siden da, mens de venta på å dukke opp i Kjørsviks bøker. Det er skeivt og skakt, å lese Kjørsvik er vanskelig for meg å beskrive, fordi jeg alltid pleier å henge bøkene og forfatterne jeg leser på noen knagger, typ hvis du liker X og Y, så vil du like denne, men med Kjørsvik blir jeg alltid blank. Det er bare Kjørsvik som er Kjørsvik. Men nå har han vært det i tre bøker, så det er bare å begynne et sted. For eksempel med Svenske-Laura: