Enkelte legger ikke vekt på disse tinga
Og sånn har det seg at lyset registreres som åpenhet i øya
hennes, en sluttføring, et landskap trengt sammen og rensa for
begrepet landskap. Den nedarva lufta innholder f.eks. farger
som reduseres langsomt, til alt er gjenforening (og uten
forbehold), et dilemma i ettersmaken. Hun omfavner skyggen
sin og døper gjensynet erindringas betingelse, hun noterer en
adresse, pusser tenna, speiler seg gjennom en årrekke og veit
at der hun er nå fins hun ikke lenger.
Rune Christiansen, Etter alltid (1999)
Latest posts by Hanne Gideonsen (see all)
- Tranströmer: den glade amatør - 22. oktober 2011
- Politisk uke: Politisk litteratur - 9. september 2011
- Draw with me - 30. august 2011
Rune! :)