Enkelte legger ikke vekt på disse tinga

Og sånn har det seg at lyset registreres som åpenhet i øya
hennes, en sluttføring, et landskap trengt sammen og rensa for
begrepet landskap. Den nedarva lufta innholder f.eks. farger
som reduseres langsomt, til alt er gjenforening (og uten
forbehold), et dilemma i ettersmaken. Hun omfavner skyggen
sin og døper gjensynet erindringas betingelse, hun noterer en
adresse, pusser tenna, speiler seg gjennom en årrekke og veit
at der hun er nå fins hun ikke lenger.

Rune Christiansen, Etter alltid (1999)

Latest posts by Hanne Gideonsen (see all)