Da Aschehoug presenterte vårlisten 2010, var Bokmerker-redaksjonen hjertelig tilstede. Etterpå spurte vi noen av de tilstedeværende om hva de bruker som bokmerke når de leser. For de som er redde for at e-boka skal ødelegge for papirformatet, kan vi informere om at dette helt åpenbart har skjedd på bokmerker-fronten. Krise! Ingen har spesiallagede bokmerker, og flere tenker først på funksjonen i nettleseren. Kanskje tiden er inne for et opplysningskontor for bokmerker og faxmaskiner?
Hva bruker du som bokmerke?
Kjersti Vik (debuterte i fjor med Mandø, fikk Aschehougs debutantstipend)
Jeg bruker smussomslaget. Eventuelt legger jeg boken oppned på bordet.
Ingunn Yssen (forfatter av Bråk!)
Bokmerke? Jeg tenker først på sånne digitale bokmerker, jeg da! Jeg bruker innbretten i bøkene. Og hvis jeg leser paperback, prøver jeg å huske hvilken side jeg var på.
Marie Simonsen (forfatter av Bråk!)
Jeg bruker omslaget på boken, og hvis det ikke er der, er jeg en sånn fæl en som ødelegger bøker. Ja, jeg lager eselører.
Martine Aurdal (som ikke gir ut noe på Aschehoug denne våren, men vi synes uansett hun er så kul at vi ikke bryr oss om sånt)
Nå bruker jeg byttelappen. Jeg kjøper mange bokmerker, men det blir jo aldri til at man får brukt dem!
Mads Skjørberg (21 år gammel debutant med diktsamlingen Fra gutten som sto ved elven)
Jeg bruker ikke bokmerke! Jeg legger bare inn et tilfeldig ark jeg finner. Hvis jeg ikke finner det, husker jeg siden var på. Det går ikke bra. Jeg leser ofte ting to ganger.
Bertrand Besigye (heit poet som skrev diktbestselgeren (!) Og du dør så langsomt at du tror du lever i 1993, og nå følger opp med Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke. I tillegg er han dødskjekk. Og skikkelig morsom. Og hyggelig. Så bra at vi nesten har glemt at vi engang likte Bendik Wold.)
Jeg bruker to postkort jeg har kjøpt – et av Tut Ankh Amon som jeg er veldig glad i, og et figurativt maleri av en britisk kunstner jeg ikke husker hva heter. Og hvis jeg glemmer å ta med disse, bruker jeg postit-lapper. («Å, postit-lapper,» sukket begge de to kvinnelige reportere, «det var sannelig lurt, for de er det jo lim på, så de detter ikke ut, nei, det skal vi også begynne med, sukk!»)
Ellers er eselører en god gammeldags oppfinnelse. Slår aldri feil! Alltid for hånden! Gratis er det også!
Dette står du også inne for i ditt arbeid som bibliotekar?
Jeg liker eselører i pocketbøker, fordi jeg liker å se at en bok har levd.
Jeg bruker eselører for å markere de stedene i boka der noe er veldig fint, eller der det er noe jeg vil huske. Det ser ikke så pent ut, men det blir på en måte fint allikevel. Ellers bruker jeg for tiden ikke noe bokmerke, jeg leter etter et nytt jeg skal falle for. Har memorert sidetallet de siste ukene, funker ganske dårlig.
Eg brukar bokmerker. Fell stadig vekk for nye bokmerker på bokhandlarar og berre må ha dei, så det er alltid nok bokmerke i huset.
Har ein pose eg samlar fine bokmerke i, men kravet for å hamne i samlinga er at dei har vore brukt i minst ei bok. Favorittbokmerka no for tida kombinerer bøker og vin, kan det bli betre?
Jeg liker ikke bokmerker som er ment å være bokmerker, men som Bertrand er jeg glad i postkort. De er ypperlige bokmerker! Jeg har 4-5 postkort som enten har motiver jeg liker eller er fra mennesker jeg er glade i, som jeg bruker som bokmerker. Men skulle jeg gå tom for postkortbokmerker (siden jeg ofte har mange bøker på gang samtidig) går jeg ikke av veien for et godt, gammeldags eseløre. (Omslaget bruker jeg bare på tynne bøker, for det er så upraktisk på mursteinene.)
Jeg bretter mye eselører, og er komfortabel med det:)
Helt uenig i at det ødelegger boka! Finner jeg passasjer eller setninger som gjør inntrykk, bretter jeg inn hjørnet nederst på siden. Da blir det enkelt å finne frem igjen!
Så mange fine og inspirerende svar! Lurer på om man kan si «Vis meg ditt bokmerke, og jeg kan si det hvem du er?»
Jeg husker sidetall. Er litt ekkel sånn:P
Bokmerker bare mister jeg, men sidetall husker jeg lenge.
jeg har heller ikke noe imot eselører, hverken i pocketbøker eller innbundne. en bok er til for å leses, spør du meg! ikke stå i hylla og se pen ut og samle støv :P
men i alle fall. jeg brukte mye bokmerker før, da jeg var yngre, men jeg var alltid veldig glad i de bøkene som kom med en sånn bokmerketråd, for da føltes det alltid som jeg leste noe skikkelig viktig. sikkert fordi jeg forbinder sånne tråder med Bibelen.
selv om jeg ikke bruker bokmerker så mye nå, har jeg ganske mange bokmerker liggende rundt omkring. og jeg gjør akkurat som Linn, jeg bruker eselører for å markere fine passassjer. skjønt, nå vurderer jeg jo å begynne med post-it-lapper til det. da kan jeg jo faktisk notere på den også. wow.