Harry Potter – en pop-up-bok
Papiringeniør (!) Bruce Foster, tegner Andrew Williamson, skrevet av Lucy Kee
Oversatt av Jens E. Røsåsen
Cappelen Damm, 2011

Å du mektige mazurka, en Harry Potter pop-up-bok, tenkte jeg, og jeg kastet meg over den. Nei, man er ikke eldre enn man føler seg.

Den første nedturen kom med forsiden. «En pop-up-bok basert på filmserien!»

Og jeg bare…

Og…

Filmserien, liksom. Det ble ikke stort bedre da jeg åpnet til det første oppslaget, der vi kommer til Humlesnurrs kontor. Det lå en konvolutt klar for meg, hvor det lå en plakat med bilde av Harry Potter under overskriften «Undesirable No 1». Hvorfor, hvorfor skulle Humlesnurr ha en plakat på kontoret sitt fra da Umbridge var rektor? Hvorfor en plakat med bilde av Harry Potter? Altfor mange spørsmål. Altfor store skuffelser.

Ved siden av ligger en brøler. Og en brøler må faktisk være grunnen til at det er verdt å lage en 3D-versjon, den var ordentlig kul. Men hvorfor presenteres den som en hyler? Torstein Bugge Høvrestad oversatte da vitterlig «howler» til «brøler»?

Med forventningene nå hengende på halv fem bladde jeg videre. Men da Diagonalmenningen trådte opp av bordet, var jeg frelst. Papiringeniøren er rett og slett et geni, og Harry Potters litt skjeve, magiske univers gjør seg fantastisk i pop-up-bok. Hedvigs fuglebur var en åpenbaring, og Nagini helt praktfull. Jeg blar, åpner, det spretter, popper, ruller, flettes, beveges. Jeg er helt fjetret.

 

Det er noe tekst i denne boken også. Med et halvt øye – og dette er fra en som har hatt boken på pulten i en uke! – kan jeg lese «making of» filmserien. Det er noen anekdoter. Hovedsakelig om filmserien og hvordan spesialeffektene ble til, men jeg så navnet til J. K. Rowling hvertfall to ganger. Tekstene er lettleste og godt fordelt utover i boken, ja, rett og slett fine hvis man er forberedt på at det er slike anekdoter man får servert.

Men så er det vel heller ikke for de litterære kvalitetene man kjøper denne boken («basert på filmserien», jeg bare nevner det), men fordi den er ENDA mer. Enda mer av det vi liker så godt, det skrudde, magiske, rare og quirky. Pop-up-bøker er et medium som gjør seg godt for disse fortellingene (Alice i eventyrland, for eksempel, som jeg tidligere har lest).

Dette er en bok for fanskaren. Og på vegne av oss, takk kjære papiringeniør, nå har vi det fint. Tusen takk.

PS. Hva gjør man for å bli papiringeniør? Er det et NTNU-studium med diplom og ring? Er det på Fagskolen for Bok og papir? Jeg kommer løpende!

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)