Av farmor har jeg fått låne en helt fantastisk bok. Jeg forstår nærmest ingenting av den, så det blir bare til at jeg sitter og tafser på den: Blar litt og stryker over sidene.

På utsiden ser den ganske kjedelig ut, dekket i brunt skinn. Men inni…

På første side står det med store bokstaver «Aarlig Huus Regle – Dend første Bog». Øverst til venstre (noe jeg har bommet på med kameraet), står det 1736. Det er rett og slett en almanakk fra 1736, som en eller annen tipp-tipp-tipp-oldemor (eller oldefar?) av meg har ført.
Hver måned åpner med en kort kalender. 1. februar ser det ut som det er en «Kyndelmesse». 6. februar hadde Dorethea bursdag. Og 14. februar var det valentinsdagen. Jeg forstod først hvor gammelt dette var, da jeg tenkte å slå opp på 17. mai for å se hva som var skrevet der. Så gikk det opp for meg at 17. mai ikke var noe spesielt. Dette var faktisk nesten 100 år FØR 1814.
I dag er det 13. februar, og det har tydeligvis vært en god del å notere i 1736. Jeg skjønner som sagt nærmest ingenting.
Avslutningen av månedene er illustert med en liten krøll
De siste sidene av boken følger ikke det samme systemet som foregående; jeg gjetter på at året tok slutt, men fine blanke sider kunne ikke kastes bort. Årene som er nevnt, følger jevnt fra 1736 frem til 1818. Det kan se ut som det er rundt en tredjedels/en halv side med oppsummering av hva som har skjedd i familien det siste året. Det er mange navn og måneder. Ekteskap? Nye barn?

Jeg tror ikke boken er mye verdt, men jeg liker å sitte her og tafse på den. 300 års overlevering i slekten for at jeg skal sitte her og forstå ingenting av den, men bare si «aaaah». Jeg liker det.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)