Walt Disney. Mannen og myten
Neal Gabler
Biografi
Cappelen Damm 2008
936 sider

En bok om Walt Disney uten bruk av fotografier eller illustrasjoner – er det mulig? Ja, mulig men ikke spesielt vellykket! At den er kjemisk renset for bilder, er denne bokens store svakhet. Om det skyldes kostnadskutt, rettighetsspørsmål eller noe annet, vites ikke, men man tar seg selv i å ville vite hvordan de beskrevne og omtalte personer, figurer og geografiske steder tar seg ut. Det ender med at man leser – sjekker på nettet – leser – sjekker på nettet osv.

Å oppsummere teksten er imdlertid fort gjort. Den er nemlig kildemessig bunnsolid og oppleves troverdig, er omfattende og meget god. Det er ikke mange sider ved personen Walt Disney som ikke blir belyst eller omtalt. Boken manøvrerer seg elegant i et kontroversielt farvann. For det er skrevet og sagt mye merkelig om Walt Disney opp gjennom årene. Denne boken imidlertid, er verken et karakterdrap eller et forsvarsskrift. Balansert er en mer korrekt beskrivelse. (Det samme ordet kan brukes om den gode, norske oversettelsen.)

Den norske utgaven har fått den vage og klisjéaktige undertittelen Mannen og myten. Det er noe ganske annet enn den amerikanske utgavens undertittel, som er The Triumph of the American Imagination. Riktignok er dette en myteknuser av en bok og den fordyper seg mer i personligheten Walt Disney enn i hans filmkunst spesifikt. Men den handler like mye om det daglige slitet i tegnestudioet, i tillegg til å vise at Disneykonsernet ikke alltid var den pengemaskinen det etter hvert ble. Disneys suksesser var drevet fram i skjæringspunktet mellom et stratosfærisk kreativt pågangsmot og strenge økonomiske rammer. Boken er egentlig ganske «Disney-intern» i stilen: Handlingen er lagt til spillet i kulissene, bak scenen, fremfor å utdype hvilken innflytelse Disney øvde på den amerikanske mentaliteten. Sånn sett gir heller ikke den amerikanske tittelen veldig mye mening.

I en oppsummerende passasje i boka, heter det:

[Walt Disney] hadde fremmet fargefilmer og senere fargefjernsynet. Han hadde forvandlet fornøyelsesparken og gjennom det samtidig endret den amerikanske bevisstheten…Han hadde oppmuntret til og popularisert naturvern, romutforskning, atomenergi, byplanlegging og en dypere historiebevissthet…Han hadde vist hvordan man kunne skaffe seg kontroll på et tidspunkt da alt tilsynelatende var kaotisk og uforståelig. Derfor bør ikke Walt Disney huskes som humorens, respektløshetens, uskyldighetens ellers sunnhetens mester. Han bør huskes som kontrollens mester.

«Kontrollens mester» – dét hadde vært en glimrende tittel på denne Disney-biografien!

Latest posts by Gaute Johann Berg (see all)