Dette forandrer alt
Bjarte Arneson
Tiden, 2010
146 sider

Bøker som får deg til å le høyt er en sjeldenhet, men jeg lo fire ganger på flyet fra Oslo til Tromsø da jeg leste Bjarte Arnesons debut Dette forandrer alt. De tolv fortellingene er alle, uten unntak, enormt fantasifulle og originale. Egentlig kan man si at Arneson spinner videre på ideer som vi alle har fra tid til annen, som ”hva om man kunne velge å ikke sove”, eller ”det er synd på de tallerkenene som aldri blir brukt”. Slik utforsker han realitetene rundt ideene.

Selv om han bruker fantastiske elementer, kombineres de med en slik detaljrikdom at universet blir gjenkjennelig. Den fatdekoren som er slitt vekk, er ikke et hvilket som helst dekor, men logoen til Finnmark fylkesrederi. Beskyttelsesutstyret som brukes av mannen som startet livet med å sove all søvnen på en gang, er en gave fra en som måtte amputere begge beina etter en snøscooterulykke på Svalbard. Som har artistnavnet Dazzel. Selv om detaljene ikke er relevante for historiene, gjør de det fornøyelig å lese.

Hele boka strutter av overskudd. Den inneholder bevissthet på sin litterære form, og har flere metaelementer. Jeg kan like god meta, men det at overgangen mellom historiene er skrevet av en av bokens personer, blir fort oppbrukt og føles unødvendig og skjemmende. De andre metaelementene er mer morsomme og elegante, som det at forfatteren som drikker kaffe i romanpersonens kafé og skremmer vettet av henne med å vite alt hun tenker og bestemmer det som skal skje.

Novellesamlinger er gjerne debutantenes format. De er ikke helt klare for en roman, men har et mangfold av ideer. Dette forandrer alt er vellykket fordi den henger sammen på et mer overordnet plan enn bare den simple overgangsmetoden. Arneson har bakgrunn fra reklamebransjen. I novellene viser det seg i at det er mye overflate, men lite dybde og ikke mye følelser. Det behøver ikke være negativt, fordi vi av og til vil underholdes og gledes over god språkføring og sikker humor.