Mats kamp
Skrevet og tegnet av Mats Jonsson
Galago, 2011

Mats Jonsson debuterte med den selvbiografiske serieromanen Hey Princess, og Mats kamp tar til der den slapp taket. Med tittelen hilser han til en annen forfatter som også er bosatt i Sverige med små barn, og det er tydelig at det også for Mats Jonsson er overveldende å få sitt første barn.

Bok i P2’s facebook-sider skrev en kommentator om Min kamp «har lest nr. 1 og 2, og det var mer enn nok for meg, makan til navlebeskuing !!!!«. Jeg har hørt flere slike argumenter. Men med Mats kamp synes jeg det er latterlig tydelig hvorfor man ikke skal kalle litteratur navlebeskuende.

Mats Jonssons fortelling er selvbiografisk. Den følger produksjonen og ferdigstillelsen av tidligere seriebøker, jobben hans i Galago, jobben som DJ og at han gifter seg med Victoria. Selvfølgelig er det hans fortelling, og det er ingen andre som har opplevd dette. Likevel oppleves det relevant.

For hvis man forteller generelle historier som alle kan kjenne seg igjen i, vil ingen kjenne seg igjen. Det personlige er politisk. I Jonssons opplevelser (som Knausgårds) ligger det politikk. I Mats kamp er Jonsson ganske fri i fortellerstilen, og bryter opp med sider med datterens første ord, eller til sist et kampskrift for skolepolitikken.

Ellen, barnet som dette dreier seg om, begynner i barnehagen Tok-Klok, et foreldrekollektiv. Jonsson beskriver med stadig større frustrasjon hvordan den gode ideen blir et mareritt, om hvordan de pålagte arbeidsoppgavene tvinger ham ut i klassehat, og hvordan problemer ikke tas tak i.

Jonsson legger ikke bånd på seg når han beskriver hvor ille det er å vurdere samlivsbrudd, hvor lykkelig han er i sin nyfødte datter, hvor sint han blir og hvor dårlig samvittighet han har for alt sammen. Han forsøker som best han kan å gjøre alt, men det går bare ikke. Han beskriver alt så rått og hudløst, og det er ordentlig vondt og mørkt å lese. Og likevel ler jeg flere ganger, fordi han er så morsom og presis i uttrykk.

Det er en sammensatt fortelling som presenteres, og ikke er den oversatt til norsk (ennå?). Men hvis du vil lese noe som treffer deg midt i magen, kan du lett bestille den fra capris, for eksempel.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)