Det er gøy å vite

The Stuff of Life
Mark Schults, Zander Cannon og Kevin Cannon
Hill and Wang 2009
150 sider

“You mean the sea cucumber is not the dominante lifeform on Earth?”

Som forklart på infosiden her på Bokmerker, er jeg ikke litteraturstudent. Jeg er faktisk en sånn ekkel realist, nærmere bestemt molekylærbiolog. At jeg liker å lese bøker og tegneserier, er mer en tilfeldighet. Det er ikke ofte de to kombineres, så da jeg kom over The Stuff of Life: A graphical guide to genetics and DNA, ble jeg nærmest målbundet. En tegneserie om det jeg jobber med til dagelig? Dette er for godt til å være sant.

The Stuff of Life er en tegnet innføring i basalgenetikk og biologi laget for de som ikke har mye mer enn videregående naturfag å gå ut fra. Boka inneholder fortellingen om Bloort 183, en forsker fra en planet der intelligente sjøpølser er den dominante livsformen. Han har studert livet på jorda for å finne en måte å kurere den forferdelige (men udefinerte) genetiske sykdommen som plager folket hans. Han forklarer det han har funnet ut om DNA og genetikk lettfattelig, slik at selv den øverste lederen for planeten kan forstå det.

Konseptet er morsomt, og fortellingen tar seg selv veldig lite høytidlig. Komiske kommentarer fra publikum avbryter Bloort 183 med jevne mellomrom, så man glemmer aldri at det faktisk er en bakgrunnshistorie i boka. Likevel er hovedtyngden av boka Bloorts presentasjon. Han forteller om DNA og dets funksjon, genetikkens historie, og han blander til og med inn litt evolusjon og biokjemi. Det må jo bli moro. Dette er veldig basalvitenskap, men forklaringen er for det meste både klar og morsom. Den er til og med riktig, for det meste …

Tegningene hjelper til både med illustrasjoner av det som forklares og morsomme vitser. Noen av dem er faktisk såpass finurlige at man kanskje ikke tar dem uten en viss bakgrunn fra faget fra før. Likevel er ikke boka en komedie, vitenskap er alvorlige greier, og The Stuff of Life formidler dette på en god måte uten at det blir kjedelig (for meg, i hvert fall).  Det blir noen ganger litt trangt om plassen på sidene når mye tekst og bilder skal samles på en gang, og det er kanskje den største svakheten med tegnestilen. Boka kunne derfor med fordel vært 50 sider lenger. Med færre ruter per side hadde man ikke blitt så sliten av å lese noen av sidene, og Schultz kunne slakket av på farten i et par av kapitlene.

Selv om The Stuff of Life er en tegneserie om genetikk og molekylærbiologi, er den ikke skrevet for meg. Dette er en bok for lesere som ikke er biologer, men likevel kan syntes at gener kan være spennende saker.Mye av det som fortelles i boka, er informasjon som burde være mer allmenn, for gjennombrudd i molekylærbiologien og genetikk påvirker samfunnet mer og mer. Genmodifiserte grønnsaker og kreftbehandling er bare toppen av isfjellet, og litt basalkunnskap i genetikk burde være påkrevd av alle som vil diskutere disse tingene.

Det er utrolig interessant å vite hvordan kroppen og cellene våre faktisk fungerer. På engelsk kalles det som forklares i denne boka Life Science, og hva kan vel være viktigere? Jeg er kanskje ikke helt objektiv på akkurat det punktet, men vil uansett hevde at det er sjelden man finner en bok som både er lærerik og morsom på en gang. Nå bør den bare oversettes til norsk.