Lunken anmeldelse av en av høstens store bøker

Gaute Heivoll drar til hjemstedet sitt for å skrive bok om stedet der han ble født, menneskene han både husker og ikke husker fra han var liten, og hendelsene som rystet den lille bygda Finsland noen vårdøgn i 1978. Du har kanskje alt rukket å lese masse om denne utgivelsen, NRKs Anne Cathrine Straume skriver allerede nå at hun tror dette er en av høstens beste bøker. Og jeg forstår hvorfor hun sier det, jeg forstår hvorfor de jeg snakker med som har lest den liker den, og jeg forstår hvorfor dette kommer til å bli gjennombruddet til Heivoll og en av de bøkene jeg kommer til å selge mest i bokhandelen nå i høst.

Poetisk nivåskifte

Etter å hå fått på meg at jeg er en kvasipoetisk ungdom,  har jeg tenkt på at jeg  kanskje ikke er poetisk nok på Bokmerker. Er det kanskje min feil at Bokmerker ikke når opp til poetiske eller ultrapoetiske standarder?  Da er det er kanskje ikke så dumt å se litt på...