Jeg har begynt å få følelsen av at vi er i begynnelsen av en virkelig gullalder av sjangerlitteratur. E-boken har gjort det mulig å publisere flere og flere debutanter, og da særlig i sjangerlitteraturen som fortsatt dominerer e-boksalget. En av disse debutantene er Jo Anderton, som stormer på scenen med en kritikk av de sosioøkonomiske problemene med et meritokratisk klassesamfunn godt kamuflert som et svært spennende science fiction og fantasi mysterium
Hvorfor? HVORFOR?!? Hva skjedde? Det begynte jo så bra og så gikk det lukt til, ja du vet, der nede hvor det er varmt. Jeg hadde kommet cirka en tredjedel i samlingen og hadde en god idé om hvordan anmeldelsen skulle bli. Jeg hadde funnet de rette bildene, referansene og følelsene, og jeg var klar til å hylle boken som en storslått hyllest til nedtonet mannlighet, og så skeiet den fullstendig ut og ødela det hele! Jeg hadde til og med begynt å skrive på anmeldelsen.
Frode Grytten skriver presist og gjenkjennelig om ungdom, opprør, løsrivelse, håp og håpløshet. Dessverre er det litt for mange litterære hvileskjær underveis til at samlingen når sitt potenisale.
Engelsfors, en knøtteby i Sverige, med sur kaffe på lærerværelset og på kontorene rundt om i høyblokkene, foreldre og tenåringer som krangler og smeller i dørene, stillestående hester i stallene, suset fra trærne i skogen, hierarkiet i korridorene innenfor den triste skolebygningen. Et helt vanlig sted med helt vanlige hverdager og mennesker, man står opp, man går på skolen eller på jobben, man kommer hjem og man legger seg. Helt til en ung gutt blir funnet død på skolens toalett.
Folk kommenterer