mary_maclanes_fortalling-mary_maclane-22989785-1460183716-frntl

Mary MacLanes Fortælling

Mary MacLane

Baselisk Forlag 2013

 

Jeg, af kvindekøn og nitten år gammel, vil nu begynde at nedskrive så fulstændigt og ærligt et portræt, som jeg kan, af mig selv, Mary MacLane, som verden ikke ejer et modstykke til

13. Januar, 1901, nedskriver Mary MacLane første del av sitt dagboksoppdelte og selvbiografiske verk. Et selverklært geni på nitten år, som intenst hungrer etter lykken og djevelen, etter det ekte livet – som kanskje bare kan oppnås gjennom døden. Fylt av rødt blod, sterke følelser og et utømmelig sinne mot verden blir hennes ungdom destillert og kommunisert gjennom hennes egen fortelling om sitt eget liv.

Mary MacLane er fanget i sine nitten år, i byen Butte, og ikke minst i sin egen kvinnekropp. Hennes nitten år beskrives som ulevelige, byen som håpløs – og hennes egen kropp som velfungerende, sund og vakker. Beskrivelsen av det kvinnelige begjæret er fremtredende, og modige lidenskaper til djevelen og det samme kjønn gjør henne til en frittalende nittenåring anno 1901. Den eneste som kan befri henne fra all denne middelmådigheten og håpløsheten er djevelen. Det eneste vesen som kan gjøre henne fullstendig lykkelig.

Jeg bliver med jævne mellemrum fuldstændigt afsindigt forelsket i Djævelen. Han er så facinerende, så stærk – så stærk, lige den type mand, som mit træhjerte venter på. Jeg ville gjerne kaste mig om halsen på ham

Paradokset mellom det geniale og det miserable er brilleglasset tilværelsen blir betraktet gjennom. Den langsomme svelgen av en oliven, familiens frastøtende tannbørster på badeværelset og den golde sandens evige tilstedeværelse blir beskrevet med et voldsomt sinne og en stor følsomhet. Og det er nettopp i observasjonene av de små ting at språket viser at det er så mye mer enn en tenårings fortvilede dagboksnotater.

Lyt nu, og jeg vil fortelle dig om kunsten at spise en oliven.

Jeg tager en oliven mellem mine fingre og jeg kontemplerer dens grønne ovale fylde. Det får meg straks til at tenke på landet, hvor den grønne sitron gror, hvor cypressen og myrten er emblemer; på det Solens land, hvor mennesker er fornøjeligt fortryllende nedrige – hvor mændene er ivrige og lidenskapelige og kvindene er yndefuldt udviklede i krop og sjæl – og deres to bryster bungner frem fra sarte draperier, runde og fyldige med finttegnede blodårer

Mary Maclane formidler med en sensitivitet og et raseridrevet energi som innkapsler alt hun omgir seg med. Både elementene i hennes miserable verden, samt alle tilstander hun så gjerne skulle vært en del av blir ført på papiret på en vakker og sår måte. Hun kreerer en dagboksverden som det i aller høyeste grad er verdt å ta del i.

 

Latest posts by Tora Døskeland (see all)