Det virket som en god ide i utgangspunktet. Alle ønsket å lese mer, alle ville samtale med noen om det de leste. Vi var ikke lengre 19, vi var i midten av 20-årene og kunne uten redsel for alderdommen stifte en boksirkel der vi skulle berike hverandre.
I første runde leste vi Markens grøde over sommeren. Jeg jukset, og hørte den på lydbok, lest av Karl Erik Harr (jeg gir det terningkast 6). Alle var elleville, og snakket begeistret om de forskjellige måtene vi forstod boka på, kvinnesyn, og syn på samer. Jeg lot meg begeistra av verbet ”å orde” (nevne, foreslå, si )som i alt for liten grad brukes i dag, og la storslåtte planer om å innføre det som et generelt begrep i vennegjengen. Vi var enig om at prosjektet var særs vinnende. Men det skulle gå lang tid før vi klarte å samle troppene igjen.
En beskjedrekke på facebook et år (!) senere resulterte i det neste sommerprosjektet. Et nytt medlem i boksirkelen la liste høyt, for høyt skulle det vise seg. Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov var det nye prosjektet. Vi begynte med frisk mot med å låne den på biblioteket. Fra forskjellige kanter av landet kom det inn rapporter om at boka var lånt, men man kunne lese mellom linjene at flere allerede var engstelig av den generelle tykkelsen på boka, men ingen sa noe, enda. Så varte det og gikk. Hun som hadde funnet boka fortalte engasjert om hvor morsom og interessant den var, mens de andre mumlet noe om at de ikke helt hadde kommet i gang.
Etter hvert hadde alle måttet levere boka tilbake på sine respektive bibliotek, og en stemning av resignasjon spredte seg. Selv har jeg lest 100 sider. Det er ikke det at den er dårlig, den er til tider ganske fornøyelig. Men presset om å lese som skulle fungere som oppmuntring ble en byrde. Hardt. Som initiativtaker til sirkelen føler jeg ansvaret tynge, og som et siste forsøk er planen kanapeer og champagne til de som har lest boka til 1. mai. Men hvordan lager man en velfungerende boksirkel? Hvordan gjennomføre? Har noen råd? Boktips?
Regler. Man må ha regler. I min velfungerende sirkel har vi følgende:
– Person som velger bok må presentere sirkelen med minst tre og max fem alternativer til bøker-
– Sirkelen blir så enig om en bok.
– Ingen bøker på over 350 s.
– alle bøker må finnes i paperback, slik at de kan kjøpes og eies til en billig peng.
– Innen en uke kan man dersom det er strengt nødvendig avbryte lesning dersom en eller flere får akutt vegring. Man blir da enig om et alt. to fra forslagslisten.
Å, jeg ønsker meg en lesesirkel! Drusillas råd høres fornuftige ut, men samtidig ønsker jeg at sirkelen min også skal kunne beskrives med adjektivet ellevill!
Ellevill?
ellevill (fra da. elle- ‘alve-‘, eg ‘gjort vill ved alvetrolldom’) ustyrlig, helt vill bli e- av glede / en e- farse
Hmmm, ikke sikker på hvordan man skulle kunne bruke det om en boksirkel.
Om man da ikke kan rekruttere en alv. Det hadde gjort seg, en alv er jo alltid moro.
Likevel litt redd for at en vill boksirkel med alver ville utartet litt etterhvert, desverre.
Eg la også frå meg Mesteren og Margarita etter hundre sider. Eg syns det blei for trøttsamt med stadig nye sprell. Eg skjønte jo at det ville dukke opp ein raud tråd, at alt ville henge saman og vere briljant til slutt, alt tyda på det. Men eg gadd ikkje vente på briljansen, det kjentes som briljering undervegs, og det er strengt tatt ikkje det same.