På Bokmerker.org har vi nå gått tilbake til røttene, og intervjuer mammaene våre (og jammen har det ikke sneket seg med en pappa i tillegg). Serien er inspirert av Bokhoras bokhoremor. Alle intervjuene med bokmerkermødrene kan du finne her.

Tante Sofie

Det er mindre enn en måned siden Ingunn Hamran sto i en hage i Bærum og sang tante Sofies vise med forkle på magen, stråhatt på hodet og perleøredobber. Mine familiebursdager er bedre enn dine.

Ingunn er først og fremst mammaen til Kristin [mener Kristin], og dessuten mammaen til Kristins to søstre [ikke fullt så viktig, mener Kristin]. Også er hun lærer i barneskolen.

1. Hva leser du akkurat nå?
Æsj, jeg liker ikke å si det, for jeg leser to bøker jeg egentlig ikke liker så godt. Det er Knausgårds Min kamp 1 og Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Det førstnevnte MÅ man jo lese, og den andre skal jeg se på teater i sommer, og føler at jeg burde lese den. Men jeg skulle ønske jeg heller kunne si Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll, som var den forrige boken jeg leste. Den var så bra!

2. Hva slags type bøker pleier du å lese?
IKKE KRIM! Jeg liker de store fortellingene, og leser gjerne historiske romaner som omhandler menneskelige forhold. Jeg er allergisk for kiosklitteratur og flate personbeskrivelser.
Sigrid Undset har sagt noe sånn som at «Menneskenes hjerter er til enhver tid de samme», og det liker jeg godt. Bøkene må handle om et indre liv, og jeg liker godt Kristin Lavransdatter, Astrid Lindgren, Göran Tunstrøm og Selma Lagerlöf. Det blir mye svensk. Jeg har nok en typisk bokklubb-smak. Jeg synes romaner er gode til å behandle store temaer.

3. Hvordan tror du det har seg at datteren din ble så glad i å lese – var det din fortjeneste?
JA! Og det er nok arvelig. Jeg leste mye høyt, særlig de barnelitterære klassikerne som Egner, Vestly og Lindgren, og det gjør jeg også i klassene jeg underviser. Jeg leste mye Sofie og Kathrine, som handler om å være barn under andre verdenskrig, og Birkebeinerbarn-serien som jeg hadde vært redaktør for.

4. Hva synes du om litteratursmaken til datteren din? Pleier dere å tipse hverandre om bøker, og hvordan fungerer det?
Smaken hennes er veldig god! Hun har kritisk sans, og stort sett stemmer anbefalingene hennes. Jeg leste nettopp Kristen-Norge av Didrik Søderlind på hennes anbefaling, og Tonje Glimmerdal anbefalte hun meg. Dessuten likte hun ikke Øya, og det gjør ikke jeg heller. Jeg HATER den!

5. Har du en bok du alltid må tipse andre om som de «bare må lese»?
Den rareste: Ekstremt høyt og utrolig nært. Den beskriver sorg, savn, ensomhet, nærhet og følelser. Den er universell, men merkelig. Første gang jeg leste den, var det gutten jeg fokuserte på, men andre gang leste jeg en bok om moren.
Dessuten Edvard Hoems bøker, særlig Mors og fars historie. Nei, stryk den! Ta heller med Per Pettersons Ut å stjæle hester: Den sitter i magen, og noen episoder husker du alltid!
Juleoratoriet bør alle ha lest. Og tenk hvis du ikke har lest Kristin Lavransdatter! Den har jeg lest om og om igjen, men første gang var det bare Kransen jeg likte, men jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg av toeren og treeren.
Og jeg har ikke nevnt Roy Jacobsen! Seierherrene og Vidunderbarn, den siste var det jo Kristin som sa at jeg måtte lese. Den var kjempegod.
Er det noen jeg har glemt? Den jeg alltid leser på ferie, Amy Tans Lykke og glede. Den er kjempefin.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)