Jeg har vært på jomfrutur. I en alder av 29 har jeg aldri vært på bokfestival før.
Derfor bestemte jeg meg for å slå skikkelig til da jeg først skulle hoppe ut i det; jeg meldte meg som frivillig.
Ikledd festivalens t-skjorte og med skriveblokk og penn under armen, kastet jeg meg ut i en verden det viste seg at jeg likte svært godt. Det var sol, glade mennesker, bøker, forfattere og arrangementer over alt, hele tiden!
I fare for å selv å skrive en bok om denne euforien, i all min entusiasme, fangirling og kjærleik, skal jeg trekke frem noen høydepunkter:

Kjersti Skomsvold i samtale med Tomas Espedal

Disse to eminente forfatterne møttes lørdag kveld på Sehesteds plass til samtale om Espedals nyeste utgivelse, Bergeners (Gyldendal, 2013). Selv har jeg en forkjærlighet for Skomsvold, og synes det er blitt vel mye fokus på sykdommen i hennes utgivelser, heller enn hennes fabelaktige sans for humor. Humoristen Skomsvold kom virkelig til sin rett i denne settingen, og opplevelsen ble komplett med den impulsstyrte og intellektuelle Espedal gestikulerende og valsende rundt på scenen.

Skomsvold hadde naturligvis lest Bergeners, og var til og med til stede i New York sammen med Espedal på det tidspunktet hvor åpningsscenen i boka er hentet fra. Espedal beskriver her et hotellrom i NY som det vakreste rommet han har sett, og Skomsvold forteller at etter å ha lest boka hans, er det også for henne blitt det vakreste rommet hun har sett.
Skomsvold er i høst aktuell med sin første diktutgivelse, Litt trist matematikk (Oktober, 2013), et verk undertegnede ser frem til med stor forventning.

Stemmerettsjubileum

Agnes Ravatn, Merethe Lindstrøm og Cecilie Enger fortalte om hvilke kvinnelige forfattere som har inspirert dem, og om deres forhold til nettopp begrepet kvinnelig forfatter. Dette begrepet er noe jeg sjelden bruker, og jeg ble svært overrasket over at både Enger og Ravatn vedkjente seg mange år i mannlige forfatteres hule hånd. Selv har jeg alltid lest både kvinnelige og mannlige forfattere, og har ved nærmere ettersyn helt klart en overvekt av bøker signert kvinner stående i mine hyller. Så har jeg heller ikke vært innom litteraturvitenskapens prestisjetunge pensumlister, kanskje ligger noe av forklaringen der. De tre forfatterne ga oss sine varmeste anbefalinger, jeg bet meg merke Ravatns presentasjon av seg selv som evig misjonær for Rønnaug Kleiva (og spesielt novellesamlingen Fangeteneste,) mens Lindstrøm trakk frem Janet Phillips og Sara Stridsberg som viktige for henne.
Disse var noen bidrag til undertegnedes allerede milelange leseliste, som ble betraktelig forlenget i løpet av festivalen.

Her et bilde fra da Merethe Lindstrøm og Kjersti Skomsvold møttes for å fortelle om hva de skulle få med seg på festivalen (foto: meg):
bilde

Familiefokus

Jeg skrev en sak om arrangementet I de beste familier, hvor Trude Lorentzen, Christian Jungersen, Helene Uri og Jens M. Johansson møttes for å snakke om hvordan det er å skrive når familie og relasjoner er tema. Utfordringen min var å få dekket alle fires historier og synsvinkler på den plassen jeg hadde tilgjengelig, og jeg valgte derfor å skrive kun om Lorentzen og Johansson. Christian Jungersen var likevel den som, foruten Lorentzen, gjorde størst inntrykk på meg, og hvis bok jeg ble mest nysgjerrig på å lese. Jungersens siste roman, Du forsvinder, handler om det store spørsmålet «har mennesket egentlig fri vilje?» og hvilke konsekvenser det vil få dersom vi svarer ja på dette. I så fall vil vi jo alle måtte stå til ansvar for alt vi gjør, alltid. I boka møter vi Mia, som opplever at hennes mann Fredrik får en hjernesvulst. Ektemannen har forandret seg de siste årene, og fortsetter å forandre seg også etter svulsten er oppdaget. Det store spørsmålet er om det er svulsten som er årsaken til alt dette, eller om det er menneskets frie vilje som må ta skylden for alt.
Boka virker spennende og aktuell, og Jungersen fremsto som en svært reflektert og oppegående mann. Du forsvinder må nok leses, den også.

De andre sakene jeg skrev for festivalen finner du her:

Fakta og fiksjon – super symbiose eller umulig balansegang? med Helene Uri, Gaute Heivoll, Geir Gulliksen, Vigdis Hjort og Tomas Espedal
Flatland og Kortzinsky om livets ambivalens
Øl – verdens beste hobby, med Colin Eick og Thomas Home

Jeg er enig i det Rose skrev i går om at festivalpublikummet må ta seg selv i nakken. Folk må slutte å oppføre seg som bavianer selv om klokka har passert 16 og det er alkohol tilgjengelig. Kanskje vil vi utarbeide et dannelsesprosjekt hvor vi forsøker å heve folkeskikkens status igjen?

Uansett: Alt det flotte og fine ved festivalen overskygget irritasjonsmomentene, og jeg synes festivalledelsen skal ha kudos for et utrolig variert og godt program. Dette bokmerket returnerer nok med all sannsynlighet til festivalen også neste år, og kan ikke annet enn anbefale alle andre litteraturinteresserte å gjøre det samme.

 

Lena Ramberg

Tar en bachelor i internasjonal kommunikasjon.
Går mest av alt og venter på at en eller annen onkel Skrue skal ta denne redaksjonen under sine gullkantede vinger og faktisk betale oss for å skrive om litteratur, slik at vi kan gjøre det på fulltid.

Latest posts by Lena Ramberg (see all)