Et nytt kalenderår nærmer seg slutten, og vi trekker frem tre favoritter hver. Kanskje finner du tips til en julegave eller to?
(Trenger du flere tips, laget vi en lignende oppsummering i fjor, mye bra der også.)

Lena

Bilde tatt 28.11.13 kl. 23.45 #2Denne høsten har vært som en lang tur i en fornøyelsespark for meg, sånn rent litterært altså. (Blitt så gammel at jeg blir kvalm av karuseller nå.) Det er nesten umulig å plukke ut bare noen få høydepunkter, but then again – det ligger tekster om de fleste av årets favoritter andre steder på denne nettsiden, så bare slå deg løs.
I tilfeldig rekkefølge vil jeg anbefale

Kjersti Skomsvold: 33. Ingen over, ingen ved siden. Klokt, rart og vakkert slik bare Skomsvold kan.

Gunnhild Øyehaug: Undis Brekke. Øyehaug i et nøtteskall. Og hvis det ikke sier deg noe, anbefaler jeg å lese alt hun har skrevet. You’re in for a treat.

Monica Isakstuen: Om igjen. Denne romanen tar oss med bak historien om pianisten Joyce Hatto og beskyldningene om at hun stjal pianoopptak fra andre og publiserte dem som sine egne. En velkomponert og rørende fortelling i nydelig språkdrakt.

(Og så kan jeg ikke nevne favoritter fra dette året uten å nevne Linda Klakken, Cecilie Cottis Østreng og Tora Seljebø. Kvalitetspoesi gange tre!)

Gina

DSC_0213I år har jeg faktisk skrevet liste over alle bøkene jeg har lest, sånn at jeg ikke skal glemme noen. Det ble ikke femti som målet var, men det var søren ikke langt unna. Etter å ha finkjemmet lista har jeg kommet frem til disse tre favorittene (Som jeg alle har skrevet mer utfyllende anmeldelser av):

Ida Hegazi Høyer: Under Verden. Nedstrippet, sanselig og rått. En mer intens bok skal du lete lenge etter.

Jeanette Winterson: Hvorfor være lykkelig når du kan være normal. En selvbiografisk og essayistisk bok om å skrive seg selv som adoptivbarn. Hysterisk morsom og like dypt tragisk.

Kjersti Annesdatter Skomsvold: 33. Mer surrealistisk, minst like brillefin som de tidligere bøkene. Skomsvold er dronningen av tragikomikken.

Oliver

LIMG_2718est mye i år, men frem til september leste jeg kun engelsk og studierelatert. Har imidlertid blitt mye lystlesning etter september, selv om jeg ikke har fått lest så mye fersk samtidslitteratur som jeg skulle ønske. Likevel funnet tre relativt rykende ferske bøker som har gjort inntrykk i 2014:

Guds barn – Lars Petter Sveen. Språket er poetisk, underfundig og rørende. Boken er i det hele tatt godt håndverk.

Stoner – John Williams. Leste denne på engelsk, men den første norske oversettelsen kom jo i år, så sånn sett kvalifiserer den til en liste over de beste bøkene i 2014. Mye (veldig mye) er sagt om denne boken de siste månedene, som for å gjøre opp for stillheten den har vært hensunket i så lenge, og jeg møtte boken med en viss skepsis. Jeg fant imidlertid fort ut at boken var glitrende.

Også det uforsonlige finnes – Anne Helene Guddal. En nydelig diktsamling med språklige bilder som evner å slå pusten ut av deg.

Linda

IMG_5264Huff, dette var et vanskelig valg, men jeg mener å huske at de bøkene som ga meg den beste leseopplevelsen i 2014 var:

Beloved av Toni Morrison. Språket skjuler hendelsene og når du forstår, er det litt som å bli slått i ansiktet.

Therese Raquin av Emile Zola. Herlig dramatisk og følelsesladd.

Krig og Fred av Leo Tolstoj. Et mesterverk som trenger en beskrivelse på mer enn én setning.

(Er det lov å skrive Silmarillion av J.R.R Tolkien som en fjerde bok? hvem kan i så fall stoppe meg hvis ikke?)

Mari

14062013714 Om de beste bøkene for 2014 også skal være utgitt i 2014 innser jeg at jeg går på en skikkelig smell. For ingen av de bøkene jeg har fullført i år er utgitt i 2014. Synd, trist, leit. Jeg henger altså litt etter, men jeg kan vel anbefale likevel.

Gunnar R. Tjomlid: Placebodefekten. Dette er en fin introduksjon til vitenskapelig metode og til alternativ medisin. Anbefales alle.

Tone Almhjell: The twistrose key (Vindeltorn på norsk). En magisk bok, som passer for alle som har hatt kjæledyr, elsket Narnia da de var små og har fantasien i behold. Egner seg ypperlig som høytlesing på sengekanten om du har barn i rett alder.

Og etter litt rydding i leselistene mine fant jeg en eneste bok både publisert og lest ferdig i år. Den fortjener faktisk en liten anbefaling også. Mine vertsforeldre fra da jeg var i USA fant denne på besøk hos meg i høst, og de, som jeg holdt på å flire seg i hjel over forfatterens betraktninger og utforsking av det nordiske fenomen.

Michael Booth: The Almost Nearly Perfect People – The truth about the Nordic miracle. Opplysende og humoristisk.

Kristin

kristinHei hå, og en flaske med rom. Jeg har lest så mye bra i år. Jeg anbefaler

  • Guds barn – Lars Petter Sveen. En sterk og følelsesfull kollektivroman i området rundt Jesu’ liv. Ikke religiøs, men du kan sannelig bli religiøs av forfatterens evner.
  • En fisk til Luna – Lisa Aisato. Favoritt for små og store, undrende og uten fasit. Fascinerende perspektivbruk i bildene og som alltid høy kvalitet når Aisato er involvert.
  • Morfar, Hitler og jeg – Ida Jackson. En sterk og følelsesfull fortelling om Ida og hennes bestefar nazisten. Overbevisende også for deg som tror at du ikke bryr deg om krigshistorie.

 

Lena Ramberg

Tar en bachelor i internasjonal kommunikasjon.
Går mest av alt og venter på at en eller annen onkel Skrue skal ta denne redaksjonen under sine gullkantede vinger og faktisk betale oss for å skrive om litteratur, slik at vi kan gjøre det på fulltid.

Latest posts by Lena Ramberg (see all)