Boken Høytleseren av Bernhard Schlink kom ut på norsk for første gang i 1997. Av anmeldelser som er å finne, varierer begeistringen fra ”mesterverk” til ”helt greit”. Da er det alltid spennende å åpne boken for å se om den snakker til meg.

Høytleseren handler om femten år gamle Michael Berg, som får et forhold til den 35 år gamle Hanna Schmitz. De møtes i all hemmelighet hver dag helt til Hanna plutselig forsvinner. Når hun neste gang dukker opp, er det i en prosess hvor Hanna står tiltalt for forbrytelser under krigen. Da må Michael gå mange runder med seg selv, sine følelser og sin oppfattelse av rett og galt.

Kate Winslet som Hanna i filmen.

Det er vanskelig å si noe mer uten å røpe for mye av handlingen, for boken byr på en rekke vendinger som overrasker og driver historien fremover. Mye handler om andre verdenskrig, og det er en reflektert penn Bernhard Schlink fører. Stadig vekk må jeg stoppe opp for å lese passasjer om igjen, rett og slett fordi det er gode og velformulerte metaforer. Det er noe bjørneboesk over språket i boken; det er lett, underfundig, men alvorlig. Det gjør at lesningen går lett selv når historien tar alvorlige vendinger.

For det er utfordrende tema Schlink har valgt, men tematiseringen er ikke påtrengende eller moraliserende. En voksen kvinnes forhold til en femten år gammel gutt synes nesten naturlig, og deres liv blir etter hvert tett vevet sammen. Likeledes tar jeg meg selv i å håpe at hun blir frifunnet i prosessen mot henne, selv om også jeg har fått innprentet at man står ansvarlig for sine handlinger, også i krig. Her kommer Schlink med noen svært interessante betraktninger.

Det er gjennom Michaels øyne vi ser alt som foregår. Slik får vi også hans syn på hendelsene, og det er akkurat dette som gir boken dybde. Vi ser Hanna gjennom Michaels øyne, og det portrettet han maler av henne, sier mye om dem begge.

Høytleseren er en litt annerledes innfallsvinkel til oppgjøret etter andre verdenskrig, men også en roman om et forhold mellom to mennesker som ikke lar seg definere så lett. Den er en reflektert og spennende historie som viser hvordan mennesker kan bety noe for hverandre gjennom et helt liv. Denne boken kan du trygt ta frem en dag du ønsker deg en god leseropplevelse.

Boken er blitt til film med tittelen The Reader med Kate Winslet i hovedrollen. Filmen har fått blandet mottakelse. Jeg lurer fortsatt på om jeg skal se den, nettopp fordi jeg likte boken så godt. Jeg forestiller meg at mye av den nødvendige refleksjonen går tapt i en filmatisering, men jeg er villig til å gi den en sjanse.

Liker du Høytleseren, anbefales også historien om den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose og Sophie Scholl. Omtale finner du her.