Vaffelhjarte
Maria Parr
Språk: Nynorsk
196 sider
Det Norske Samlaget, 2005 (ny utgave 2011)

NRK disker opp med ny tv-serie for barn på NRK Super i disse dager og den er basert på den fantastiske barneboka Vaffelhjarte. Det er tydeligvis blitt en trend for meg i år å sitte og grine på et tog med en bok mellom hendene, først på Bergensbanen og nå på vei med lokaltoget fra Gardermoen og tilbake igjen til Oslo S. Der satt jeg med debutboka til Maria Parr mellom hendene, og selv om jeg lo og smilte mest, så var det deler av boka som fikk meg til å grine så jeg hulka. Da jeg var ferdig ville jeg lese den en gang til, og gi den bort til alle jeg kjenner til jul. Jeg vet om minst en lillesøster som kommer til å få høre historien om Lena og Trille i Knert-Mathilde for første gang snart.

Det har seg sånn at «vanlege dagar eigentleg ikkje finst når ein har ein slik nabo og bestevenn som Lena», og i et helt år følger vi Trille og Lena gjennom alle deres uvanlige dager med taubaner, bibelskole, rampestreker og hemmeligheter. Det er en sånn energi i denne boka, en varme og en selvtillit i både karakterene og historiene som skinner mot meg i kapittel etter kapittel. Det er sjelden jeg blir så begeistra av å lese, men jeg gikk sprudlende på jobb dagen etterpå og har allerede overbevist flere foreldre om at de må gi barna sine Maria Parr før nynorsk ordliste kommer og skremmer dem om noen år.

Det er tydelig at Parr kan skrive, og noen passasjer i denne skøyerboka er så vare og triste at jeg som sagt satt og tuta i ullgenseren min mens vi nærmet oss Oslo S. Et av eksemplene er når Trille våkner den første dagen det har snødd, og får høre at tante-farmor er død. Tante-farmor var søsteren til farfaren hans, men hun var minst like god som en ekte farmor og her er tankene til Trille senere den dagen:

Til slutt tok eg på meg bobledress og gjekk bortom fjøsen. Der la eg meg rett ned. Tankane mine flagra rundt, slik som snøfnugga, og det var ikkje greie på nokon ting. I går hadde tante-farmor levd like mykje som meg, og i dag var ho heilt død. Tenk om eg også døydde. Det kan skje med barn. Tremenningen til Lena døydde i ei trafikkulukke. Han var berre ti år. Døden er nesten slik som snøen, ein veit ikkje kva tid han kjem, sjølv om han oftast kjem om vinteren.

Det er enkelt, men stort, dette her. Spør du meg har vi helt klart fått en forfatter som kan ta opp konkurransen med Astrid Lindgren, Anne Cath. Vestly og andre gamle favoritter. Selv har jeg enda Tonje Glimmerdal til gode, og det gleder jeg meg til, for ikke å snakke om hvor mye jeg gleder meg til å lese enda flere bøker fra Parr etter hvert som de kommer. Mens jeg venter skal jeg benke meg foran nett-tv med en stabel med vafler og kose meg med tv-serien Vaffelhjarte, og om ikke jeg har vært jovial og folkelig nok fra før i dette innlegget, så skal jeg til og med linke til den nye skiva til selveste Odd Nordstoga som har gitt ut et helt album inspirert av Vaffelhjarte. Her får du det. Vær så god, og god fornøyelse.