short cutsShort Cuts

Raymond Carver (introduksjon Robert Altman)

Vintage 1993

En av de mest interessante filmene som er blitt laget i nyere tid er Robert Altmans Short Cuts. Derfor ble jeg begeistret da jeg på Bergen offentlige biblioteks galleri (der man har en herlig samling av ung litteratur) fant boken Short Cuts. Det viste seg at det var et ekstra spennende ”Boka bak filmen” emne fordi dette var en bok som var kommet som et resultat av filmen.

Short Cuts er basert på noveller av den amerikanske forfatteren Raymond Carver. Raymond Carver regnes som en av de virkelig store amerikanske forfatterne fra det tjuende århundre, og var spesielt kjent for å gi nytt liv til novellesjangeren. Robert Altman ble inspirert av Raymond Carvers noveller til å lage filmen der han vever sammen flere historier. Som jeg nevnte er Short Cuts en bok som er utgitt i etterkant av filmen. Novellene Altman bygde manuset sitt på kommer opprinnelig fra forskjellige samlinger. I boka har han samlet de ni novellene han brukte, og skrevet et  engasjerende forord som forklarer inspirasjonen og hvordan han har bearbeidet materialet.

Novellene er jevnt over veldig fascinerende. De er lavmælte og stiliserte, og like i den forstand at de alle tar utgangspunkt i enkelt mennesker og forholdet mellom dem. Det som slår meg mest er hvor distanserte novellene likevel virker til karakterene sine. Du lever deg ikke inn i menneskene, får ikke sympati med dem i så stor grad, det er nesten som nøytrale portretter. Selv når de drives til ekstreme handlinger er det rolig og avstemt. Carver har en imponerende evne til å ikke fortelle mer enn absolutt nødvendig, og er sparsommelig på bakgrunnsinformasjon.  Samtidig er det stort rom for å beskrive små detaljer i novellene.

shortvuts3

Robert Altmans folkning av paret fra novellen "They're not your husband"

Når man leser disse novellene kan man forstå at Altman ble inspirert til å sette dem sammen i en helhet, for de foregår i stor grad innenfor samme virkelighet, i den lavere middelklassen i USA der menneskene er blitt ensomme sammen. Adapsjonen er forbilledlig gjort fordi den inspireres av det litterære, men bruker sitt eget medium på en innovativ og kreativ måte. Historiene er endret drastisk, og stemningen er annerledes, men noe av essensen overlever. Det er synd at få av filmene som er basert på litterære verk blir skapt ut i fra en oppriktig kunstnerisk ambisjon. Realiteten er gjerne at filmene ønsker et godt manus og benytter seg av allerede populære eller gjennomtenkte plot, for så å presse dem inn et annet format uten å foredle dem, men heller forflate dem. På den maten taper både bøkene, som som oftest har et mindre publikum enn filmen, og filmene som mangler en egen visjon. Denne gangen anbefaler jeg og både lese novellene og å se filmen, fordi begge deler har noe å fortelle på individuelt nivå.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)