Trøkk
Sapphire
Tiden Norsk Forlag, 2010
oversatt av Dag Heyerdahl Larsen

Å lese om brutalitet er en selsom opplevelse. I denne boken, hvis filmatisering går på kino nå om dagen, er det en helt ufattelig mengde brutalitet. Når jeg ser på film, pleier jeg å lukke øynene eller distrahere meg selv under slike scener, slik at de ikke blir like overveldende. Når man leser slike ting, derimot, er man nødt til å lese det. Jeg kan begynne å skumme avsnittene, men jeg kan likevel ikke distansere meg fra innholdet i like stor grad som med film.

Som leser føler jeg meg delaktig i det som foregår, fordi det er jeg som leser det frem. Og delaktighet i dette er ikke en god følelse.

Jeg prøver å glemme at jeg har en unge inni meg. Det var så fært å føtte den første. Ikkeno moro. Vont. Nå igjen. Jeg tenker på fadern. Han stinker, den hvite guffa som drypper fra pikken hans. Sleik opp sleik opp. Det er EKKELT! Men så kjenner jeg den andre følesen, det kribler varnt cha cha cha når han puler meg. Jeg blir så forvirra. Jeg HATER fadern. Men det hopper og spretter i musa mi. Da sier han «Oj nå kokere visst snart over neri gryta di!» Jeg HATER meg sjæl når det er godt.

Fortelleren er 16 år gamle Precious, som er gravid for andre gang. Med sin egen far, og med en mor som slår henne med en stekepanne i hodet når hun får veer fordi Precious har stjålet kjæresten hennes. Precious blir sparket ut av skolen, men fanges heldigvis opp av et alternativt skoletilbud som gjør at hun får de første bekreftelsene på at hun er verdt noe.

På denne skolen lærer hun å skrive, og boken skal være den dagboken hun skrev. Språket er deretter – og i begynnelsen tror man at man skal bli sprø. Hatten av til oversetter og språkvasker av denne boken. Men snart glemmer man skrivefeilene og de underlige formuleringene fordi språket er så utrolig intimt. Det sender deg rett inn i en verden hvor man kan kalle datteren sin for Lille Mongo.

Boken er lettlest, men samtidig tungfordøyelig. Hvis jeg kan anbefale denne boken uten at det vil komme en bølge av tilsvarende bøker, tror jeg at jeg skal gjøre det. Og filmen – den har jeg ennå ikke sett. Spørs om jeg orker.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)