Begynnelser
Carl Frode Tiller
Aschehoug, 2017

Hva var det som fikk den fraskilte miljøverneren Terje til å ta livet sitt? Kanskje var han drevet av anger over å ha forlatt ekteskapet og barnet sitt. Kanskje virket oppveksten med en alkoholisert mor så sterkt inn på ham at han ikke orket mer. Eller kanskje innså han at det var umulig å redde naturen som han hadde viet så mye av livet sitt til. Hvilken følelse var den utløsende? Kanskje var det frykten for andre mennesker, aggresjonen han gikk og bar på, eller følelsen av å ha blitt sviktet av sin far. Hvor begynte det? Hvilken av de mange begynnelsene i Terjes liv leder til denne slutten?

Carl Frode Tiller er god på uvanlige fortellemåter. Innsirkling er skrevet i brevform til en mann som har hukommelsestap. For sin nyeste roman har Tiller valgt å begynne med slutten og fortelle glimtvis dager, uker, måneder og snart år bakover i tid helt tilbake til barndommen. Historien fremstår som en famlende leting etter svar: Hvordan kunne det ende slik? Begynte det her, eller kanskje her? Og stadig tar hovedpersonen seg i å kikke seg over skulderen fordi han innbiller seg at noen står bak ham, at han ser en skygge. Hvem er denne skyggen? Er det forfatteren, leseren, moren, søsteren, datteren, kona, han selv?

Ulempen  med å begynne med slutten og jobbe seg tilbake er at jeg er lunken til åpningen. Det begynner da Terje ligger på sykeleiet og overhører en litt for typisk Tiller-giftig dialog mellom moren og søsteren, og jeg tar meg i å tenke at jeg har lest dette før. Men så blir boka bare bedre og bedre.

Den klassiske presentasjonen av en historie fra begynnelse til slutt er en konstruksjon av elementer fra et liv der alt passer inn i en forklarende rekke, og der alt peker frem mot en uunngåelig slutt (fortiden er svanger med sin fremtid). Samtidig prøver en slik klassisk lineær fortelling å skjule at den kjenner fremtiden. Men en historie kan aldri være svanger med sin fremtid med mindre fremtiden er kjent. Det Tiller gjør når han forteller baklengs, er å vise oss at fortiden er preget av fremtiden. Vi kan ikke tenke oss tilbake til fortiden uten bevissthet om alt det som har skjedd etterpå. Og samtidig viser han oss at svarene ikke nødvendigvis er entydige; at en klar og tydelig rekke av begivenheter ikke finnes, bare bruddstykker av øyeblikk som vakte følelser. Det er små tegn på at barnet husker den voksne Terje, kunnskap han ikke kan ha hatt som så liten, små detaljer han ikke kan ha forstått før i ettertid. Det er med på å skape et underlig univers som er både realistisk og mystisk på samme tid.

Begynnelser er en bok om skjørheten i relasjoner. Stadig vender vi tilbake til mennesker Terje har kommet tett innpå – eller som har vist ham vennlighet, men som han så har mistet. Det er sterke, vonde øyeblikk når man skjønner at dette og dette tapte øyeblikket, dette tapte vennskapet og denne tapte farsfiguren var kilde til lykke i livet hans. Det er typisk for Terjes liv at de voksne mennene svikter ham, og at han selv på et eller annet vis svikter kvinner og barn. Han er med på å skape en kontinuitet i livet sitt som gjør han ulykkelig – han er en mann, altså svikter han.

I tillegg er Begynnelser en bok om naturen. Det virker som Terje har lettere for å knytte seg til lavarter og insekter enn til mennesker. Han kjemper hardt for å redde det som for menneskene kan virke som ubetydelige arter, men som for Terje er små individer i et større samfunn som er døden nær. Samtidig gjør han selv små miljøsynder, som å takke nei til å samkjøre til jobb og kaste batterier i restavfallet. Disse små tingene vitner om hvor håpløst det er å tro at hverdagsmennesket kommer til å forandre seg til naturens beste.

Begynnelser er i det hele tatt en sterk bok fra Tiller, som anbefales på det varmeste.

Latest posts by Silje Osnes Ulstein (see all)