Det er fint å lese bøker som gjør en litt smartere. Jeg føler det er sånn med Ligningen for lykke av Maria Reinertsen. Hun har intet mindre mål enn å forklare handlingsregel, oljepenger og andre samfunnsøkonomiske ting for oss alle.
Jeg har aldri lest økonomi-sidene i avisen og forholder meg til økonomien slik: Jeg vet hva jeg må gjøre fordi Staten sier det til meg, men jeg vet ikke hvorfor Staten sier sånt til meg. Men når du sier det – det hadde vært fint å vite litt mer..?
Her kommer Ligningen for lykke inn. Noe av innholdet i Reinertsens bok er så viktig at jeg stopper opp og tenker «Hvorfor vet ikke alle dette? Det er jo helt vanvittig!» For eksempel synes jeg det var utrolig å lese om økonomistudenter som velger helt annerledes enn andre studenter i fangens dilemma. Det betyr at dem som skal styre oss og tolke markedet og sette renteføtter – de er ikke som oss andre. De er mer rasjonelle, og tror at folk velger logisk. Selger huset når de får best pris og ikke holder på det av sentimentale grunner.
Anna Katharina anmeldte boken da den kom for to år siden, og hun var helt i fyr og flamme. Hun har studert samfunnsøkonomi, og satte nok pris på andre deler av boken enn jeg gjorde. (Filmmanuset om Jens Stoltenberg? Jeg skjønte INGENTING, og smilte bare usikkert, sånn du gjør når du er på en fest med mennesker som har studert det samme og du ikke skjønner hva som var så morsomt med den greia der. Men du ler jo likevel.)
Jeg velger å tro at jeg er blitt litt smartere selv om jeg ikke forstod alt. Å lese bøker på fritiden er takknemlig sånn sett. Det er ingen som stiller kontrollspørsmål etterpå. Heldigvis. Jeg tror jeg ville fått 3+.
Trackback/Tilbaketråkk