img650x367For litt siden heiste Museet for samtidskunst i Oslo opp et afrikansk flagg i museets flaggstang. Flagget var etter deres mening et kunstverk, siden det inneholdt broderier av kunstneren som hadde utstilling på museet for tiden. Statsbygg var uenig og beordret flagget ned. Etter noen timer ble det heist opp i en mindre flaggstang, plassert like ved siden av den offisielle. Stridighetene roet seg, og flagget fikk henge i fred.

Likevel klarte selvsagt NRK P1 å få til en storslagen diskusjon rundt temaet ”er debatten rundt et kunstverk en del av verket?” Ha ha.  Snakk om hodebry på metaplan! Kunstekspertene proklamerte i alle fall et rungende ja i direktesendt radio. Jeg for min del måtte tenke meg litt mer om. Jeg kom frem til at jeg var midlertidig uenig:

Som med klær, møbler og hårfrisyrer, har også litteratur- og kunstteori sine moteperioder. Hva som skal være med når man analyserer en bok, varierer fra tiår til tiår. I det ene øyeblikket skal hele forfatterens liv, slekt og frokostmeny greies ut om, i det neste foretrekker man den anonyme forfatter, uten plass i tid og rom. I dag har man vel, som med det meste, valgt en middelvei der man ser på forfatterens program fremfor hans mer personlige preferanser. Verket ses i sammenheng med tendensene i tiden og ikke minst øvrig forfatterskap.

Okei, greit nok. Men hva med debatten rundt verket? Hva med alle anmeldelsene? Det jeg leser om en bok i Dagsavisen, kan senere påvirke mitt syn på innholdet i boken. Det er ikke mulig å skru av strømmen av informasjon som omgir et verk, og jeg kan ikke tvinge meg selv til å glemme hva jeg har lest. Det blir liggende i ubevisstheten min hele veien. Men det er i grunnen ikke en del av kunstverket selv, det er en del av meg og min oppfatning av kunstverket.

Så blir spørsmålet altså hvorvidt mottakelsen er en del av boken eller ikke. Ingen leser, ingen bok?

Den diskusjonen tar jeg gjerne en annen dag, og da skal jeg presentere dere for min yndlingslitteraturteoretiker. Mmm, skeptisk? Jeg tror dere kommer til å like ham, for han er ganske omgjengelig. I alle fall i forhold til mange andre teoretikere. Vi starter mykt.