Det sies at førsteinntrykket er viktig, men at man ikke skal dømme boken etter sitt omslag. Her er måtene jeg velger ut bøker å lese.

• Fin forside. Jeg forelsket meg i Utvalgte emner i katastrofefysikk idet jeg så den på biblioteket. Selv om den er tykk og jeg sikkert ikke kommer til å lese den ut, ble den med meg hjem.
• Fin tittel. Da Mannen som elsket Yngve ble spilt inn, visste jeg at jeg måtte lese boken først og at den måtte være bra. Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede leste jeg i lesegrupper på skolen. Vi fikk en lang liste med bøker vi kunne velge, en lang liste med bøker jeg aldri hadde hørt om, så satset alt på den fine tittelen. Frognerfitter leste jeg bare fordi det er bokstavrim i tittelen.
• En flinkis anbefaler den. Anne B. Ragde har fått en kommentar på forsiden av boken Venstre hånd over høyre skulder hvor hun skriver at hun elsker den. La meg ikke gå mer inn på mitt syn på Anne B. Ragde foruten å si at hun ikke akkurat er min homeboy. Jeg begynner på denne boken som skeptisk. Svært skeptisk. Hadde den ikke hatt så fin forside, hadde den vært forkastet for lenge siden.
• Kjekk forfatter. Her må man dog gjøre litt research, men hei på deg, Christian Valeur.
• Blir anbefalt den av en kjekk person. Dette er egentlig mest av alt pinlig, men om noen jeg beundrer snakker om en bok, er jeg ikke treg med å lese den selv. Dessuten får man jo noe å snakke om neste gang man sees, og kanskje man kan imponere litt.

Hvordan fungerer dette i praksis? Noen ganger sitter jeg igjen med en kjempekjedelig bok med en flott forside og en alle tiders tittel, men som oftest fungerer denne praksisen veldig bra. Nå skal jeg lese Cash. Det er jo en hest og discokule på forsiden!