Robot Dreams
Isaac Asimov
1986

Isaac Asimov regnes som en av de 3 store science fiction forfatterne som definerte sjangeren på 50 og 60-tallet, sammen med Arthur C.Clarke og Robert Heinlein. Av disse er det Asimov jeg har minst imot, men kan ikke hevde at jeg er en stor fan av noen av dem. Av Asimovs verk er det novellene hans jeg er størst fan av, der han skriver mye om syntesen mellom menneske og maskin i form av roboten (et konsept som Asimov så å si revolusjonerte med sine 3 lover).

Mange av Asimovs beste noveller er samlet i de to samlingene Robot Dreams og Robot Vision, og av disse vil jeg hevde at Dreams er den sterkeste. Asimov er på sitt beste på novelleformen, der han ikke blir fristet til å utbrodere fortellingen med vitenskapelige fakta og er mer villige til å leke seg med konsepter og hovedpersoner.

The Last Question er en ganske kort fortelling som strekker seg over millioner av år. En dypt filosofisk novelle som tar opp det siste spørsmålet vi som art kan stille oss, og dessuten en genial løsning på konflikten Asimov kan ha følt over sin og andre fysikeres deisme. Å si mer ville være å røpe all moroa.

Robot Dreams er en uhyggelig fortelling på mange måter, ikke minst fordi den snur opp ned på protagonist/antagonist rollene flere ganger i løpet av en kort novelle. Etikken bak kunstig intelligens og bak store deler av Asimovs andre noveller og romaner angripes hardt i denne novellen, og jeg elsker at forfattere tviler på seg selv og hva de ønsker å fortelle.

The Feeling of Power er en morsom novelle om et alvorlig problem. Det er en kjærlighetserklæring til matematikk som fag, og til den følelsen man får når man mestrer et vanskelig konsept eller en regneoppgave. Alle som noen sinne har klaget over at ”de aldri får bruk for” matematikk eller som griner over mangel på kalkulator på eksamen, denne novellen er til dere.

Det er mange sterke noveller i denne samlingen, og jeg har ingen planer om å nevne alle. The Martian Way er kanskje den mest prisbelønte novellen her, skrevet som en respons på McCarthy-perioden i amerikansk politikk. Den er kanskje litt vel bundet opp i sin tid, men den i hvert fall en av de mer optimistiske novellene i samlingen. Ellers kan de alle anbefales, Asimov viser at han mester tragedie, komedie, dystopi og utopi på bare 20 noveller. Og når de er lest er man kanskje klar til å bryne seg på Asimovs magnum opus, Foundation. Men jeg vil hevde at han viser frem sine styrker bedre i en 20 siders novelle enn over 5 bøker om galaksens vekst og fall…

Isaac Asimov døde i 1992, men han var en ganske produktiv forfatter hele livet.  Han skrev mye i magasinene som dominerte tidlig sjangerlitteratur, og det forklarer hvorfor han mestrer novellen såpass godt. I tillegg til novellen i Dreams og Visions han blant annet skrevet sci-fi krim i The Caves of Steel og The Naked Sun, samt den sjangerdefinerende kolossen Foundation, og selvsagt en hel del andre bøker og noveller over de 50 årene han tronet over sjangeren.