Noen ganger står det helt stille. Jeg kommer ikke på noe som helst å skrive om. Det er det der teppet sin feil. Du vet, hjerneteppet (red: som egentlig heter «jernteppe», se trivia i kommentarfeltet) det tunge, rare brune teppet av prikkete tung ull som legger seg over tankene dine og lar ingen slippe opp til bevisstheten. Det ja.
I sånne situasjoner er det fint å ha sider som Wikipedia. Et enkelt søk på fjortende mai kunne nemlig fortelle meg at det var 98-årsdagen for vår svenske nabodikter August Strindbergs dødsdag. Og vi vet jo alle at 98-årsdagen er en merkedag som få!
Selv husker jeg Strindberg som «Ibsens rival» fra norskundervisningen på ungdomsskolen. Skolebøkene diskuterte hvem som var den største dikteren, og forklarte forskjeller i stil og tematikk. Kanskje kunne man sagt at Strindberg var en dikter drevet mer av hjertet, mens Ibsen var drevet av hjernen og intellektet? Men dette er bare mine egne norskundervisningsminner, ikke ta det for god fisk.
Det du derimot kan ta for god fisk, om du stoler på Wikipedia, er at Strindberg døde bare 63 år gammel, klokken halv fem 14. mai 1912. Fem dager senere skulle 60 000 sørgende følge ham til graven. Om du befinner deg i Stockholm og vil hilse på, kan du dra til Norra kyrkgården og finne kvarter 13A, nummer 101. Se etter et enkelt svart trekors. Hils gjern.
Men tilbake til vårdiktet jeg har lovet dere. Hva passer bedre enn glade barn som synger sola velkommen nå som dagene blir lengre, gresset grønnere og solstrålene varmere over hele Nordkalotten? Utdraget er fra et langt dikt som heter Trefaldighetsnatten. Alt er ikke vårlig og fint i det (jeg så for eksempel «det är död, det är nöd» skrevet et sted), men denne delen er, og det er det som betyr noe.
Barnen sjunga utanför.
Välkommen åter snälla sol,
som jagat nordanvinden;
nu har du sovit sen i fjol
och vaknar röd om kinden.
Värm upp vår jord, så växer råg
och fyller bondens lada;
värm sund och vik och vind och våg,
så få vi gå och bada.
Välkommen åter snälla sol,
lys över land och vatten;
nu klingar sång, nu stäms fiol,
nu dansas hela natten.
<3
Argh! Ikke forled folk til å tro at det virkelig heter «hjerneteppe». Hjerneteppe for jernteppe er nesten like irriterende som (men mer feil enn) å bruke han for ham.
PS: Fint forsommerdikt. :)
cassandra: oi. haha! jeg har misforstått i alle disse årene! her trodde jeg at «jernteppet» som en referanse til sovjetstatene og østblokken var et ordspill på «hjerneteppe» … min verden er rystet!
:S
lekse lært. trøster det deg om jeg sier meg helt enig i at det er fryktelig irriterende med han for ham, og at jeg aldri gjør den feilen?
Ja, det trøster meg, hehe.
Og jeg er fornøyd over å ha ledet et menneske på rett side av jernteppet. Utrykket stammer forresten fra teateret, sies det, hvor de pleide å ha et ekte jernteppe – et teppe i jern som kunne senkes ned for å skille scene og sal ved brann. Og det var dagens lille folkeopplysning.
En norsk eggkorn – yeah!
Dere kan lese mer her:
http://lingvisme.wordpress.com/2009/12/07/ildsint/