Året er 2010. Jan Kjærstad har sett seg lei på knausgårdbølgen. Han skriver et debattinnlegg og sender det til Aftenposten. I innlegget kritiserer han det han kaller anmeldernes saueflokkmentalitet og den overstrømmende mottakelsen Knausgård bøker hadde fått i norsk presse. Kanskje aner det ham at det bare er dråpen som skal til for å sette i gang tidenes lengste, trasigste og mest ideologiske litteraturdebatt. Virkeligheten mot kunsten – hvor går grensen? For noen virket kanskje innlegget umotivert. Mange så det som en grunnløs anklage fra en sjalu forfatter som følte seg utkonkurrert. Et dykk i studentavisens Studvests arkiv viser imidlertid at det lå mer bak utspillet enn misunnelse og tåkeprat.

For lite visste alle vi andre at Knausgård og Kjærstad hadde møttes før, nærmere bestemt 17 år tidligere. En 29 år gammel Karl Ove Knausgård skriver portrettintervju av Jan Kjærstad i studentavisen Studvest. Det var på den tiden Kjærstad utkom med Forføreren og var det store i litteraturnorge.

Men Knausgård lar seg ikke vippe av pinnen bare fordi intervjuobjektet er en dyrket forfatter. Han skriver litt om Kjærstad. Og mest om seg selv. Bare se på dette:

(Igjen denne manglende evnen til å konsentrere seg. Hva faen skal et menneske med litteratur i det hele tatt, tenker du, og subber ut på kjøkkenet, og du ser dette kjente bildet du en gang, tilfeldig, hang opp, av toget som har sporet av, toget som henger ned langs den knuste fasaden, forvridd metall; bildet som skal være selve symbolet på det moderne, tenker du, som Titanic. Du står og betrakter dette bildet, mens du, mekanisk, heller vann i kolben på trakteren. Litteratur, tenker du. Modernisme. Jan Kjærstad. Navn. James Joyce, tenker du. Simple minded-Jim, som sprengte alle rammene for hva litteratur kan være, tenker du, går langsomt tilbake, over ditt eget stuegolv. Poetikk, tanker om hva kunst er, hva det kan være. Du setter deg ned. Hva faen skal et menneske med litteratur?)

Ikke småtterier til å være en parentes i et tosiders langt portrettintervju. Er det rart Jan Kjærstad ble litt muggen da Knauseren slo til med seks bøker på rappen – om seg selv? Neppe.