Jeg er ikke en flittig krimleser, men plutselig får jeg noen innfall og stjeler med meg en krimbok fra hylla på jobb. Av de tidligere forsøkene så har vi blant annet Stieg Larssons Menn som hater kvinner, det skal sies at jeg ikke fortsatte trilogien, men ga meg etter første bok. Min siste erobring er en bok som er nylig utkommet i Norge, Hypnotisøren av Lars Kepler. Kepler er et pseudonym, og jeg kan fortelle dere at hele 8 (åtte!) bøker er planlagt i serien.
Grunnen til at jeg som regel ikke leser krim er at jeg alltid blir så skuffa når morderen er avslørt. Det begynner så bra, det er litt ekkelt, overnaturlig, mystisk, trådene er løse og jeg får en sånn følelse inni meg som da jeg så på Er du mørkredd? på lørdagene om sommeren hos farmor, jeg blar fort om fra side til side, men så ordner liksom alt seg, morderen er en gal mann som har en kjeller han låser ofrene ned i, eller det er en sjalu dame som har tatt mannen sin av dage, eller det er en etterforskeren kjenner fra før av (OH-OH!).
Uansett så blir jeg alltid skuffa. Jeg tror ikke løsningen er krimbøker uten en løsning, da ville jeg sikkert blitt sur da også, så jeg tror jeg bare må prøve å kose meg med de mystiske begynnelsene de gangene jeg våger meg utpå krimkjøret.
Foreløpig er Hypnotisøren veldig lovende, og jeg gleder meg til å lese ut boka når jeg skal kjøre buss i åtte timer på mandag. Den er nok et eksempel på skandinavisk krim som kommer til å slå an, jeg er helt sikker på det, selv om jeg kanskje kommer til å bli skuffa av slutten.
Trackback/Tilbaketråkk